Denne overenskomsten omfatter virksomheter som produserer og leverer energi, som distribuerer og/eller omsetter energi, samt tilliggende virksomhet.

Denne overenskomsten regulerer de ulike tariffmessige vilkår mellom partene for de arbeidstakere som er medlem av LO/EL og IT Forbundet og som avtalen omfatter.

Fra overenskomsten unntas bedriftens øverste ledelse. Det samme gjelder medlemmer av EL og IT Forbundet som er bedriftens representanter ved fastleggelse av generelle lønns- og arbeidsvilkår. Dersom partene lokalt ikke blir enig om hvem som er unntatt avgjøres dette av partene i denne overenskomst.

Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde jfr § 1.1. Se bilag 10A og 10B.

Merknad

Overenskomstens omfangsbestemmelse utvider ikke omfangsbestemmelsen i de lokale særavtaler før de lokale partene er enig om dette.

Ved enhver bedrift som omfattes av denne overenskomst skal ingen arbeidstaker innen overenskomstens område ansettes på dårligere vilkår enn de i overenskomsten fastsatte.

Til enhver arbeidstaker som ansettes skal det utarbeides arbeidsavtale som inneholder dato for ansettelse, ansettelsessted og hvilken stilling vedkommende ansettes til, samt lønn og ansiennitet.  Møtested(er) skal defineres av partene lokalt.

Endring av møtested og møtetidspunkt for den daglige ordinære arbeidstids begynnelse og slutt fastsettes ved stedlige avtaler.

Ved senere overgang til annen stilling innen bedriften skal det utarbeides ny arbeidsavtale med de samme opplysninger som nevnt i § 2 annet avsnitt.                             

Kopi av ansettelsesbevis for de personer som omfattes av overenskomsten sendes EL og IT Forbundets tillitsvalgte ved vedkommende bedrift.

Merknad:

Det organiserte arbeidsliv:

Energi Norge og EL og IT Forbundet viser til Hovedavtalen § 2-1. Et velorganisert arbeidsliv er en styrke for arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner og for samfunnet som helhet. 

Partene er enige om å arbeide både lokalt og sentralt for å styrke samarbeidet og organisasjonsgraden i bedriften og avtaledekningen på Energioverenskomsten.

De sentrale parter skal (gjerne i samarbeid med Fellestiltakene) gjennomføre partsskolering om Energioverenskomsten og Hovedavtalen. Tiltaket skal særskilt rettes mot virksomheter som er nye på overenskomsten.

Partene er enige om følgende tiltak for å bedre organisasjonsgraden i bedriftene og samarbeid om å organisere bedrifter:

• Partene skal samarbeide om, og arbeidsgiver skal legge til rette for, felles informasjon til nyansatte om en arbeidstakers rett til å organisere seg, bedriftens lokale fagforeninger og samarbeid og avtaleverk mellom partene i bedriften.
  Det anbefales at dette skjer i et felles møte på bedriften
• Partene skal på sentralt hold utveksle informasjon som kan bidra til å organisere bedrifter og opprette tariffavtaler.

Partene er enige om at arbeid som utføres under denne overenskomst skal vurderes etter samme prinsipper for menn og kvinner. Partene er enige om å arbeide sentralt og lokalt med å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgavene innenfor overenskomstens virkeområde.

Det vises til bilag nr. 9 til overenskomsten og Tilleggsavtale II i Hovedavtalen.

Generelt

Lærlingeordningen ved bedriften er et tilbud om fagopplæring som dels skal sikre rekruttering, dels være et opplæringstilbud.

Det er bedriftenes rett og ansvar å styre inntaket av lærlinger, men dette skal skje i samråd med de tillitsvalgte.

Vilkår for lærlinger

Opplæring, lærekontrakt og læretid skal være i samsvar med Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa.

Som hovedregel skal lærlingen ha fullført den fastsatte teoretiske utdanning for faget før lærekontrakt inngås.  Dersom dette likevel ikke er tilfelle, plikter lærlingen å gjennomgå slik utdanning.  Bedriften betaler lønn i samsvar med gjeldende avtale for den tiden lærlingen tar den nødvendige utdanning.

Bedriften skal sørge for at lærlingen får en allsidig og grundig opplæring i faget i samsvar med den gjeldende opplæringsplan.  Den fagarbeider som er gitt ansvar for oppfølging/tilsyn av lærlingen, skal sørge for god opplæring og se til at lærlingen får delta i praktisk arbeid.  Videre skal han se til at lærlingen fører arbeidsbok etterhvert som opplæringen skrider frem.  Lærlingen har likevel selv ansvar for at arbeidsbok blir ført, og at denne jevnlig blir attestert av foresatt (arbeidsleder eller foresatt fagarbeider).

Lærlingen skal arbeide under kyndig rettledning.  Foresatt, evt. leder for sikkerhet for det aktuelle arbeidet, har et særlig ansvar for at forskriftsmessige eller andre passende sikringstiltak alltid er satt i verk.

Lærlingen skal ikke uten faglig rettledning settes til å utføre selvstendig arbeid som skal utføres og kontrolleres i samsvar med forskrifter som har lovs form.

Lærlingens arbeidstid og skoletid skal til sammen være i samsvar med Arbeidsmiljøloven.  Gjennomgang av brevkurs skal likevel ikke regnes som arbeidstid.

Utgifter til lærebøker, vanlig skolemateriell og evt. kursavgifter skal bedriften betale. Bedriften sørger for tilgang til PC Bedriften betaler etter avtale eventuelle faktiske merutgifter til reise- og opphold som lærlinger påføres for å tilegne seg nødvendig kompetanse.

Bedrifter som har lærlinger må sørge for at faglig ansvarlig og veiledere/montører er skolert og oppdatert i forhold til læreplaner og krav til opplæring av lærlinger.

Lærlingen skal avlegge fagprøve i løpet av de siste 4 månedene av læretiden og ta til så tidlig at prøven normalt er avsluttet senest 1 måned etter at læretiden er utgått. Dersom prøven blir avsluttet senere enn 1. måned etter utgått læretid, skal lærlingen få utbetalt bedriftens ordinære lønn for nyutdannet fagarbeider for tiden ut over dette.  En forutsetning for dette er at lærlingen klarer prøven og at utsettelsen ikke skyldes lærlingen. 

Den aktuelle prøvenemnda skal arrangere fagprøven etter gjeldende forskrifter.  Dersom lærlingen ikke greier prøven, skal læretiden forlenges etter de fastsatte regler.

Lærlingen skal gis varsel om utløpet av lærlingkontrakten 1 måned før denne utløper.

Lærekandidat (Ref. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa.) 

Bedriften skal, dersom behov og anledning ligger til rette for det, stimulere og oppmuntre ikke faglærte (lærekandidater) til å avlegge fagprøve.

Aktuelle stimuleringstiltak er at kandidaten blir gitt nødvendig fri til å forberede fagprøven, og at bedriften dekker lønn og utgifter i forbindelse med skole, skolemateriell, kurs og avlegging av fagprøve.  Dette skal skje i samråd med tillitsvalgte.

Merknad:

Bedriften betaler etter avtale de faktiske reise- og oppholdsutgifter.

Den enkelte bedrift i samarbeid med de tillitsvalgte må ha et ansvar for å kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi.

På bakgrunn av kartleggingen, planlegges og gjennomføres det kompetansehevende tiltak.  Dette kan f.eks. skje gjennom det daglige arbeid, gjennom bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser.  Bedriften og den enkelte har således hver for seg - og i fellesskap – en rett og plikt til å ivareta kompetanseutviklingen.

Partene er enig om at en systematisk etterutdanningsplan skal gjennomføres og holdes ved like.  Det er intensjonen at denne skal stimulere både til utvikling av spesialkompetanse og til bedre og mer allsidig faglig kunnskap.  Opplæring skal derfor gis både som generelle kurs for alle eller til større grupper av ansatte eller som individuelle kurs.

De individuelle kursene, som tar sikte på å utvikle særskilt kompetanse på enkelte områder for å sikre bedriftens utvikling, blir tilbudt individuelt og etter bedriftens og de ansattes behov.  Dette opplæringstilbudet skal også legges opp slik at de ufaglærte på sikt kan utvikle seg innen sitt arbeidsfelt.

Grunnopplæring for tillitsvalgte og ledere

Opplæringsplanen i den enkelte bedrift kan inkludere grunnopplæring i arbeidslivets spilleregler, energibransjens rammevilkår, regulatoriske endringer, generelle markedsutsikter og behov for utvikling og endringer i bransjen. Opplæringen rettes mot tillitsvalgte og ledere i selskapet. Rammene for opplæringen utvikles av EL & IT Forbundet og Energi Norge i fellesskap, med utgangspunkt i eksisterende og nyutviklede kurstilbud. Bedriftsinterne kurs kan også utvikles.

Utvikling og administrasjon av opplæringsplan

For å bistå/ivareta utvikling og gjennomføring av opplæringsplanen, skal det ved hver bedrift nedsettes et partssammensatt opplæringsutvalg som så sant dette er praktisk mulig skal bestå av minst 4 personer, like mange fra hver av partene.

Bedriften skal ha utvalgets leder.  Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Bedriften stiller økonomiske midler til rådighet for gjennomføring av bedriftens opplæringsplan.

Opplæringsutvalget har oppfølgings- og pådriverfunksjoner i forhold til gjennomføring av opplæringsplanen i bedriften.  De eksisterende organer som arbeidsmiljøutvalg, bedriftsutvalg, avdelingsutvalg e.l. vil fortsatt kunne ta initiativ ovenfor opplæringsutvalget til opplæringstiltak i bedriften.

Minstelønnssatser

Denne avtale er en minstelønnsavtale og de nedenfor angitte lønnssatser er minstelønnssatser.

Minstelønnssatser

Stilling som krever teknisk fagskole/høyskole                                           kr. 460000

Fagarbeidere med 4 ½ år læretid (f.eks. energimontør /-operatør)          kr. 440000

Medarbeidere med andre fagbrev                                                             kr. 402184

Saksbehandlere                                                                                          kr. 396782

Kundebehandlere                                                                                       kr. 369771

Unge arbeidstakere (under 18 år) / ferievikar                                            kr. 240000

Partene er enige om at minstelønnssatsen ikke skal gi uttrykk for det reelle lønnsnivået i bedriftene.

Det vises for øvrig til rammeavtale om likestilling i Hovedavtalen.

Lærlinger som har fått sin utdannelse ved bedriften og som har bestått fagprøven skal ha samlet læretid, inkl. skolegang, medregnet i sin lønn. Dette gjelder også de med skolefagbrev.

Reform-94 - lærling

Med basis i etablering av et nytt system for fag- og yrkesopplæring med hovedmodell 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid for 2 års læretid i bedriften, skal lærlingens timelønn utgjøre en prosentandel av bedriftens grunnlønn for fagarbeider.

Lønn utgjør

1. Fra 0 - 6 mnd       30 %          
2. Fra 6 - 12 mnd     40 %
3. Fra 12 - 18 mnd   50 %
4. Fra 18 - 24 mnd   80 %
5. Fra 24 - 30 mnd bedriftens ordinære lønn for nyutdannet fagarbeider.

Skolefagbrev

Arbeidstakere med skolefagbrev skal det første året i bedriften lønnes med 80 % av  bedriftens grunnlønn for fagarbeider.

Lærling i teknisk – allmennfag (TAF – lærlinger)

For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene, betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene betales lønn for verdiskapningstiden, slik at de samlet over alle 4 årene opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyutdannet fagarbeider.

Retningsgivende tabell:

Overtid for lærlinger

Ved overtidsarbeid skal lærlinger ha overtidsbetaling tilsvarende bedriftens grunnlønn for faglært med de overtidstillegg som følger av § 10 for dagtidstilsatte.

Andre unntak fra lønnssatsene

Avvik fra lønnssatsene kan gjøres for arbeidstakere med ulike yrkesvalghemninger, gjerne i samarbeid med en offentlig etat (sosialkontor, arbeidskontor, helsetjenesten m.m.).  For disse blir lønnen fastsatt etter drøftelser mellom bedriftsledelsens representant, vedkommende arbeidstaker og tillitsvalgte.  Dersom forutsetningene for lønnsfastsettelsen endrer seg, kan denne tas opp i drøftinger mellom partene som nevnt ovenfor.

Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i bedriften pga. sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakers forhold, skal arbeidstakeren som hovedregel beholde sin nåværende lønn som en personlig ordning.

Bastillegg

Arbeidstaker som arbeider som bas får et tillegg på kr. 134,- pr dag med mindre det er tatt hensyn til det i de lokale lønnssystemer.  Et arbeidslag skal bestå av minimum 2 personer.

I spesielle tilfelle kan det avtales lokalt at bastillegg kan utbetales til enkeltpersoner i forbindelse med planlegging og forberedelse av større arbeidsoppdrag.  Tilsvarende utbetaling kan avtales lokalt når en person har ansvar for oppfølging av eksterne firma.

Omregningsfaktor for timelønn

Ved omregning til timelønn blir årslønnen å dividere med 1950 for dem som har 37,5 timers arbeidsuke, og 1747 for dem som har 33,6 timers uke.

Tilsetting på timelønn kan benyttes i enkelte tilfeller, og lønnen utregnes da på ovenstående måte.

De lokale parter avtaler et lønnssystem, jfr. HA § 4-2-4.

Et lokalt lønnssystem med lønnsdifferensiering skal være etablert med målbare kriterier og være knyttet til en prosess med systematisk stillings-og dyktighetsvurdering. Det skal tas hensyn til den enkeltes arbeids – og ansvarsområde i henhold til beskrivelse av stillingen, samt den enkeltes praksis, utdannelse, ansettelsestid, resultatoppnåelse og dyktighet. Bred erfaring og tilleggsutdanning kan erstatte eventuelle krav til formell utdanning

Partene legger til grunn at de lokale lønnssystemer ikke skal svekke bedriftenes HMS-arbeid.

En gang hvert avtaleår skal det foretas en forhandling og eventuell regulering av fortjenestenivået. Før forhandlingene tar til skal bedriften legge fram det nødvendige underlag. Dette vil være bedriftens regnskap, økonomisk status og gjennomsnittlig lønnsutvikling. Bedriften skal på forespørsel fra tillitsvalgte legge frem generelle lønnsopplysninger for relevante grupper fordelt på stillingskategorier eller andre relevante utvalg. Det forutsettes at lønnsopplysningene er anonymisert.

Grunnlaget for forhandlinger skal være bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter.

Partene skal videre forhandle om de prinsipper og retningslinjer som legges til grunn for fordeling av tilleggene, herunder andelen som eventuelt avsettes til individuell fordeling. Før eventuelle individuelle tillegg iverksettes, skal tillitsvalgte orienteres for kommentar.

Tidspunktet for forhandling skal, hvis partene ikke blir enige om noe annet, være avsluttet senest 15.09, (dog slik at forhandlingene ikke kan iverksettes før det sentrale/forbundsvise oppgjør er vedtatt).

I de tilfelle partene lokalt ikke kommer til enighet om fortjenestenivået og/eller hvor stor del av fortjenestenivået som skal avsettes til individuelle lønnstillegg, har hver av partene anledning til å bringe saken inn for organisasjonene (EL og IT Forbundet og Energi Norge). De sentrale parter skal søke å påvirke de lokale parter til å finne en løsning på den lokale lønnstvisten i overensstemmelse med de ovennevnte kriterier. Utbetaling av lokale tillegg skal ikke iverksettes før de sentrale parter har behandlet en eventuell lønnstvist om fordeling.

Det skal settes opp protokoll fra de lokale forhandlingene.

Når spesielle grunner foreligger, kan partene lokalt avtale reguleringer for å rette opp skjevheter til annet tidspunkt enn ovenfor bestemt.

Bedriften skal i forbindelse med de lokale forhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.

For medlemmer som oppfatter seg urimelig behandlet og som mener dette burde gi grunnlag for omvurdering av sin lønn kan tillitsvalgte ta opp saken med bedriften.

Merknad

Partene vil bemerke at når man benytter uttrykket forhandlinger, mens man tidligere benyttet uttrykket reelle drøftelser innebærer dette ingen realitetsendring, men er bare en oppfølging av vanlig språkbruk.

Ordinær arbeidstid

Den effektive ordinære arbeidstid for dagtidstilsatte skal i gjennomsnitt ikke overstige

37,5 timer pr. uke.             

Det gis fri jul- eller nyttårsaften.  Om noen av fridagene faller på helligdager eller andre fridager, gir ikke dette rett til ytterligere fri.  Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er den ordinære arbeidstid slutt kl. 1200.

Lovpålagte kurs er arbeidstid.

Skift

Helkontinuerlig skifttilsattes effektive ukentlige arbeidstid settes til 33,6 timer i henhold til skiftplan, fastsatt i samråd med de ansattes representanter.  Skiftdøgnet begynner kl. 0600.  Skiftuken begynner mandag kl. 0600.  Helligdagsskiftet regnes fra lørdag kl. 1400 til første virkedags morgen kl. 0600.  Det kan ved den enkelte bedrift avtales andre skiftordninger.

Forskjøvet arbeidstid

Under ekstraordinære forhold eller når driftsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan det for dagtidstilsatte innføres forskjøvet arbeidstid.

        Formiddag til tiden            kl. 0600 - 1500

        Ettermiddag til tiden          "   1500 - 2300

        Natt mellom kl. 2100 og kl. 0600 neste dag

Betaling for forskjøvet arbeidstid

        For formiddagsarbeid:                Ikke tillegg

        For ettermiddagsarbeid:             50% tillegg 

        For nattarbeid:                          100% tillegg 

Direkte oppmøte på arbeidsstedet

Vilkår ved direkte oppmøte fastsettes ved stedlige avtaler.

Overtid

Overtidsarbeid utføres i den utstrekning forholdene gjør det nødvendig.  Overtidsarbeid skal begrenses til det minst mulige og være i overensstemmelse med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Før overtidsarbeid iverksettes skal arbeidsgiveren, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av overtidsarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte.

Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid, med mindre arbeidstakeren er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i hht. AML § 10-12.

Dagtidstilsatte

For de medlemmer av EL og IT Forbundet som har krav på overtidsbetaling i h.h.t. AMLs bestemmelser gjelder følgende:

For overtidsarbeid på de 5 første virkedagene i uken inntil kl. 2100, og på lørdager inntil kl. 1200 skal det betales 50 % tillegg til ordinær lønn.

For arbeid som blir utført i tiden mellom kl. 2100 og begynnelsen av vanlig arbeidstid skal det tilsvarende betales 100 % tillegg.

For arbeid på søndager skal det betales 100 % tillegg regnet fra lørdag kl. 1200.

For arbeid på helligdager skal det betales 100 % tillegg regnet fra vanlig arbeidstids slutt dagen før.     

Ved utrykning utenom vanlig arbeidstid skal det betales for minst 2 timer tillagt overtidstillegg, selv om arbeidet skulle vare kortere tid.  Flere utrykninger i 2-timersperioden gir derimot ikke rett til mere overtid innenfor denne perioden.       

For alt planlagt overtidsarbeid som ikke utføres i tilknytning til ordinær arbeidstid og hvor den enkelte er tilsagt til å møte til en bestemt tid betales for minst 3 timer.  Utkallingen til 3-timers perioden gir ikke rett til ytterligere overtid før 3-timers perioden er ute.

Skifttilsatte

For overtidsarbeid fra mandag ved begynnelsen av formiddagsskiftet til lørdag ved formiddagsskiftets slutt, skal det for de første 5 timene betales 50 % tillegg. For arbeid utover 5 timer, og på helligdager, skal det betales 100 % tillegg.  Helligdag blir regnet fra ettermiddagens slutt dagen før.

Beordret ekstraskift på frihelg eller i ferie kan avspaseres etter avtale.  Gjeldende overtidsprosent utbetales for disse ekstraskift.

Hvis en skiftarbeider blir beordret ekstraskift utenom ordinær skiftplan, skal det gis 16 timers fri mellom skiftene.  Om dette ikke lar seg gjennomføre, utbetales overtidstillegg for de timer som faller innenfor denne 16 timers perioden.  Dette gjelder tilsvarende ved overgang tilbake til ordinær skiftplan. 

Overgang fra dag- til skiftarbeid

Når en dagarbeider går over til skiftarbeid, betraktes første skift som overtid hvis han har arbeidet dagtid samme dag.  Ved overgang fra skift til ordinært dagarbeid skal det gis 16 timers fri mellom arbeidsperiodene.  Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, utbetales overtidstillegg for de timer som faller innenfor denne 16 timers perioden.

Søn- og helligdagsskift i første uke - 7 dager regnet fra overgangsskiftets begynnelse - regnes som overtid.

Den arbeidsuken overgangen til eller fra skift foregår, betales det overtid med 50 % for de timer som overstiger 33,6 timer når vedkommende har arbeidet 3 skift eller mer samme uke, og 50 % for de timer som overstiger 37,5 timer når vedkommende har hatt mindre enn 3 skift samme uke.  For lite skift eller timer i en arbeidsuke ved overgang til eller fra skift godskrives.

Skifttillegget gis ikke for skift som regnes som overtid, jfr. § 10.

Avspaseringsbestemmelser/matpenger

Ved arbeid som fortsetter etter kl. 2300 avspaseres time for time den påfølgende dag uten trekk i lønn.  Ved arbeid som avsluttes etter kl. 0300 avspaseres den påfølgende dag uten trekk i lønn. 

Når en arbeidstaker blir pålagt overtid samme dag og overtiden varer minst to timer skal bedriften sørge for gratis middag eller annen forpleining.  Dersom mat ikke kan skaffes utbetales kr. 90,- i matpenger.  Ved overtid som vil vare utover 5 timer forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.

Etter avtale med arbeidsgiver kan overtid avspaseres og overtidstillegg utbetales.

1. Ved helkontinuerlig skifttjeneste blir det utbetalt en godtgjøring for ubekvem arbeidstid på minst kr. 80517,- pr år. De bedriftene som har høyere skifttillegg beholder dette.

2. Ved følgende høytider og helligdager blir det utbetalt et tillegg på minst kr. 1475,- pr. ordinære skift.

      Nyttårsdag

      Skjærtorsdag

      Langfredag

      Påskeaften

1. og 2. påskedag

      Kristi Himmelfartsdag

1. og 2. pinsedag
2. og 17. mai
3. og 2. juledag     

      Tillegget blir utbetalt fra og med ettermiddagsskiftet dagen før høytids- eller helgedagen, bortsett fra skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 17. mai, da betalingen starter ved nattskiftet.  Videre blir tillegget betalt fram til formiddagsskiftet (tar til) dagen etter helgedagen.

3. Dagarbeidere som utfører skiftarbeid, oppebærer et skifttillegg på minst 766,- pr. skift for søn- og helligdager og minst kr. 1475,- pr. skift på de store høytidsdager.

For ettermiddagsskift og nattskift betales henholdsvis minst kr. 180,- og minst kr. 365,- pr. skift.

4. Ovennevnte skifttillegg betales ikke for skift som regnes som overtid.

5. Sammen med lønnen gis oppgave over overtidstimer, samlet lønn og eventuelle trekk.

6. Hvor overlapping på skift er pålagt i henhold til instruks regnes denne arbeidstid med til gjennomsnittlig å utgjøre 10 minutter og betales ut fra den enkeltes timelønn.

      Dersom ansatte har kompensasjon for overlapping ved skiftbytte gjelder ikke § 11 punkt 6.

Bestemmelsen dekker arbeid på anlegg/oppdrag, og ikke møter/kurs /konferanse.

Generelt

Reisebestemmelsene gjelder for fagarbeidere som arbeider kortere eller lengre tid på anlegg/oppdrag innenlands, og der dette medfører nattopphold utenfor hjemmet. 

Bestemmelsene gjelder hvis oppdrag med nattopphold utenfor hjemmet ikke er regulert eller avtalt lokalt. 

Varsel om oppdrag

Aktuelle arbeidstakere skal varsles om planlagt reiseoppdrag så tidlig som mulig. Dersom varsel ikke gis minimum 3 virkedager før avreise, gis 50 % tillegg på ordinær timelønn per arbeidet time inntil fristen på 3 virkedager er oppnådd.

Dette gjelder ikke ved oppdrag der det ikke har vært praktisk mulig å varsle tidligere, som ved beredskapsoppdrag o l.

Protokolltilførsel: Virkedagsbegrepet følger av lov 29. april 1988 nr 21 om ferie § 5.

Reiser til og fra anlegg/oppdrag

Reisetid i forbindelse med oppstart og avslutning av anlegg/oppdrag, betales med ordinær timelønn beregnet for den enkelte, med fradrag for den tid som medgår til ordinær arbeidsreise beregnet for den enkelte.

Bedriften dekker reiseutgifter og fastsetter transportmiddel.

Hjemreise

Det gis en fri hjemreise hver annen uke forutsatt at det enkeltes oppdrag forventes å vare i minst tre uker til sammen. Reisen foregår på fritid.

Hjemreisene tilpasses jul, nyttår, påske og ferie ifølge ferieplan. Der det for eksempel er innført gjennomsnittberegning av arbeidstid (for eksempel 12 – 9-ordning) må hjemreisene tilpasses arbeidstidsordningen.

Rotasjonsordninger
 
Det kan lokalt avtales rotasjonsordninger. Dersom ordningene baseres på en daglig arbeidstid som overstiger 10 timer, skal ordningene forelegges EL og IT Forbundet for godkjenning.

Hvis arbeidstaker pålegges å bytte fra et prosjekt (rotasjon) til et annet, skal opparbeidet avspasering som hovedregel tas før oppstart på neste prosjekt.

Hvis arbeidstaker pålegges å arbeide i sin friperiode, skal overtidstillegget utbetales, og overtidsarbeidet avspaseres. Avspaseringen skal som hovedregel avvikles før neste arbeidsperiode.

Rotasjonsordninger med daglig arbeidstid over 10,5 time

For dager med effektiv arbeidstid utover 10,5 time skal det være minst 1 times pause, hvorav 30 minutter inngår i arbeidstiden.

I tillegg gis en særskilt kompensasjon på 15 minutter pr. arbeidsdag i innarbeidings­/rotasjonsordninger med effektiv arbeidstid utover 10,5 time. 15 minutter legges som plusstid i avregningen for de tilfeller dette er nødvendig for å få innarbeidings/rotasjonsordning til å gå opp i aktuelt uketimetall. 15 minutter særskilt kompensasjon gir ikke rett på mertid/overtid ved den årlige avregningen.

Innkvartering

Bedriften sørger for innkvartering med alminnelig god standard, dvs. hotell, pensjonat eller tilsvarende, der dette er mulig.

Andre innkvarteringsløsninger kan avtales lokalt.

Som norm for bedømmelse av alminnelig god standard til innkvartering, legges de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Arbeidstilsynet til grunn.

Det vises i den forbindelse til AML § 4-4 (4), § 14-15 (2) bokstav c, og Arbeidsplassforskriften kap. 3.

Kost

Der bedriften ikke besørger kost, dekkes kost etter statens satser eller etter regning. Bedriften avgjør hvilke alternativ som skal benyttes. Når bedriften besørger kost ved innkvartering i brakkerigg, skal bedriften tilby kveldsmat i tillegg til frokost, lunsj og middag.

Tillegg

For alle arbeidsoppdrag som medfører nattopphold utenfor hjemmet gis et tillegg på 15 % av ordinær timelønn beregnet for den enkelte på alle arbeidede timer.

Bedrifter som har forhandlet bort tidligere bestemmelse om tillegg eller praktiserer annen løsning, følger sine lokale avtaler.

For overtidsarbeid betales alminnelig prosenttillegg til timelønnen.

(Overtidsprosenten beregnes ikke av fraværstillegget.)

Ved bruk av egen bil i bedriftens tjeneste, godtgjøres dette etter statens satser. Slik bruk av bil avtales mellom partene.

Etter behov holder bedriften vareklær, varmedresser, regntøy, støvler, samt personlig verneutstyr m.m. i henhold til stedlig avtale.  Dersom spesielle klimatiske eller sikkerhetsmessige grunner tilsier det, kan det lokalt avtales ytterligere vernetøy og utstyr.                                

Ovenfor nevnte utstyr er å betrakte som personlig, men er bedriftens eiendom.

Arbeidstakere plikter å delta i hjemmevakt når dette pålegges av bedriften.  Vaktordningen gjennomføres som døgn- eller ukevakt. Inndeling av vaktene og hvilken ordning som skal praktiseres avtales mellom ledelsen og tillitsvalgte.

Definisjoner:

Hjemmevakt for en hel uke benevnes ukevakt.

Hjemmevakt fra fredag ettermiddag (etter arbeidstid) til mandag morgen (arbeidstidens begynnelse) benevnes helgevakt.

Hjemmevakt fra en dags ettermiddag (etter arbeidstid) til neste morgen (arbeidstidens begynnelse) representerer en vaktenhet.

Hjemmevakt fra lørdag morgen til søndag morgen og videre søndag morgen til mandag morgen utgjør hver 2 vaktenheter.

Ukevakten utgjør således 5 x 1 + (2 x 2) vaktenheter = 9 vaktenheter.

Helgevakt utgjør således 1 x 1 + (2 x 2) vaktenheter = 5 vaktenheter.                           

Avspaseringsbestemmelser

Hjemmevakt omregnes til alminnelig arbeidstid i samsvar med AML § 10-4 nr. 3 og fastsettes for tiden i forholdet 1/5.

I henhold til dette gir en ukevakt rett til 3 fridager som skal være avviklet innen vedkommende på nytt skal ha vakt.

Beordrede, tilfeldige hjemmevakter, som utgjør 3, 6 eller 9 vaktenheter i lønningsperioden, avspaseres med henholdsvis 1, 2 eller 3 dager.

Tilfeldige vaktenheter som ikke gir rett til 1 dags avspasering betales etter reglene i 4. avsnitt nedenfor om godtgjørelser.  Innbyrdes frivillig vaktbytte gir ikke slik rett.  Selskapet setter opp en vaktplan som viser når den enkelte skal ha vakt,  samt - såvidt mulig - avvikling av fridager.

Ved mindre belastende vakt kan de lokale parter avtale en høyere delingsfaktor, jfr. AML § 10-4 nr. 3.

Godtgjørelser

Ukevakt betales med minst kr. 2551,-.

Ved sykdom beholdes vaktgodtgjørelsen.

For hjemmevakt på bevegelige helligdager, julaften, nyttårsaften og 1. og 17. mai betales et ekstra tillegg pr. dag på kr. 1220,-.

Tilfeldige vakter som ikke avspaseres betales pr. vaktenhet med kr. 823,-.

For utrykning i vakttiden betales i henhold til bestemmelsene om overtid.

Lønn under sykdom

Ved sykdom som legitimeres ved legeattest/egenmelding ytes lønn minst i forhold til bestemmelsene i Lov om folketrygd.

Lønn under militærtjeneste

Lønn under militærtjeneste utbetales ikke under den obligatoriske førstegangstjenesten.  Lønn utbetales heller ikke under avtjening av annen tjeneste som svarer til førstegangstjeneste.

Ved senere pliktig tjeneste (repetisjonsøvelser, heimevernsøvelser, øvelser i Sivilforsvaret o.l.) utbetales arbeidstakere sin grunnlønn i inntil 2 måneder sammenlagt i løpet av 12 måneder, regnet fra den første innkallingsdagen arbeidsgiver har betalt lønn for.  Er tjenesten frivillig, faller lønnen bort for tiden utover det arbeidstakeren normalt ville være beordret til.

I den lønn arbeidsgiveren utbetaler under militærtjeneste, gjøres fradrag for militær lønn, forsørgertillegg etc.

Omsorgslønn

Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med AML § 12 -3.

Bedriften holder ulykkesforsikring, livsforsikring og reiseforsikring uavhengig av offentlige trygder og pensjonsordninger.

Forsikringen tegnes etter forsikringsselskapenes normale regler. Ulykkesforsikring og livsforsikring gjelder i arbeid og fritid.

Bedriftene skal tegne en forsikringsordning som gir den samme økonomiske dekning som Lov om yrkesskadeforsikring ved annet oppmøtested enn bedriften, ved oppmøte på midlertidig innkvarteringssted og reiser mellom innkvarteringssted og arbeidssted.

Bedriftens forsikringsordning drøftes med tillitsvalgte.

Hvileboder

Ved større arbeider skal de nødvendige hvileboder oppsettes.  Disse skal være i en slik stand som Arbeidstilsynets regler tilsier.

Renholdet av hvilebodene påhviler arbeidslaget.

Garderobeforhold 

Der det er behov for garderober, skal det være separate dame- og herregarderobe, og toalett med egen inngang. På rigg med mindre enheter for inntil 10 personer kan det avtales med bedriftstillitsvalgte at kjønnsdelte garderober og toalett sløyfes, når dette likevel ikke vil bli benyttet. Bestemmelsen gjelder for nye prosjekter fra 1. juli 2021.

Protokolltilførsel: Partene vil evaluere eventuelt avtalte unntak for rigger med færre enn 10 personer og hvorvidt denne unntaksadgangen bør videreføres i tariffoppgjøret 2022.

Leder for sikkerhet

De som i løpet av året fungerer som leder for sikkerhet og/eller ansvarlig for arbeid (AFA), og/eller leder for sikkerhet i vannvei, gis en årlig kompensasjon på kr. 6759,- med mindre dette er tatt hensyn til i det lokale lønnssystemet.

Fjernarbeid og hjemmekontor

Der det brukes fjernarbeid og hjemmekontor skal de lokale parter utarbeide nærmere retningslinjer for slikt arbeid. Utforming av retningslinjer bør minimum inneholde bestemmelser om nødvendig utstyr for å kunne ivareta arbeidsmiljølovens bestemmelser om HMS og arbeidsmiljø.

Ved bruk av slikt arbeid skal leder og ansatt ha jevnlig dialog for å legge til rette for en god og forsvarlig arbeidshverdag

Elektronisk kommunikasjon

Når elektroniske kommunikasjonsmidler på arbeidsgivers anmodning må benyttes etter arbeidstidens slutt, skal nødvendige utgifter dekkes av bedriften.

Ferie gis i samsvar med Ferieloven og tariffavtalens bestemmelser.

For arbeidstaker som blir pålagt å fungere i stilling med mer kvalifisert og ansvarsfullt arbeid og som varer utover 2 uker i sammenheng  (ikke ferievikariat), skal bedriften yte en passende godtgjørelse. Godtgjørelse betales fra første dag.

For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende:

Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.

Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.

Når LO/forbund sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.

Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse i hht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.

Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.

Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3.

Dersom forbundet er der bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon, må ”erklæringsavtalen” sies opp i hht. de oppsigelsesregler som gjelder.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at energibransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

Partene er opptatt av å hindre urimelige lønns- og arbeidsvilkår (“sosial dumping”) og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere/ bortsette arbeid skal omfang og behov forhandles med de tillitsvalgte.

Dersom bemanningsbehovet er av kort varighet og bedriften derfor ønsker å leie inn arbeidskraft eller sette bort deler av arbeidet, skal det på forhånd forhandles med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalens § 9-3. Ved lengre tids bortsetting av arbeidet skal det også forhandles med de tillitsvalgte på forhånd.

Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie følger AML § 14-12. Det vises særlig til AML § 14-12(2) hva gjelder avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.

Bedriftenes ledelse skal på forlangende godtgjøre overfor de tillitsvalgte at innleid arbeidskraft og underentreprenører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Lønns- og arbeidsvilkår som tillitsvalgte oppfatter som urimelige i forhold til sentrale tariffavtaler i området kan tas opp til drøfting med bedriften.

Partene i den enkelte virksomhet skal drøfte nærmere retningslinjer for lokal praktisering av overnevnte. Partene skal spesielt drøfte nærmere retningslinjer for bruk av innleie fra vikarbyråer samt bruk av underentreprenører.

Ved innleie fra utenlandske bedrifter må utleiende bedrift dokumentere at de ansatte tilfredsstiller kravene i FKE (Forskrifter om Kvalifikasjoner for Elektrofagfolk) for arbeide der dette er påkrevd.

Innleid arbeidskraft skal ha gyldig FSE - kurs når de arbeider på områder der dette er påkrevd.

Personvern og taushetsplikt

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere for er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

Denne overenskomst trer i kraft 1. juni 2020 og gjelder til 31. mai 2022 og videre for ett år ad gangen hvis den ikke av en av partene sies opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel.

Oslo, desember 2020

Næringslivets Hovedorganisasjon                        Landsorganisasjonen i Norge

Rolf Negård                                                           Hans Christian Gabrielsen

Energi Norge                                                        EL og IT Forbundet

Ståle Borgersen                                                    Bjørn Fornes

Bilag 

1. Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987

2. Sliterordningen

3. Avtale om Opplysnings- og utviklingsfondet

4. Avtale om korte velferdspermisjoner m/tillegg

5. Avtalefestet pensjon (AFP) 

6. Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste

7. Ferie m.v.

8. Bilag om pensjon

9. Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn

    10A. Innleie av arbeidstakere fra vikarbyrå (bemanningsvirksomheter) 

    10B. Ansatte i vikarbyråer 

11. Varig tilrettelagt arbeid

12. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår