Denne overenskomst trer i kraft per 15. mai 2020 og gjelder til 14. mai 2022 og videre 1 – ett – år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 – to – måneders varsel.

Ved enhver bedrift som omfattes av denne overenskomst, skal ingen arbeider antas på ringere betingelser enn de i overenskomstens fastsatte. (Unntagelse herfra – se § 3 c.)

Bedriftens verkstedsarbeidere som leilighetsvis deltar innen sin fagkrets i montasje eller reparasjoner av heis utenfor verkstedet, skal delta i akkorder med den timelønn som er fastsatt for heismontører. Dersom disse arbeidere ikke deltar innen sin fagkrets, skal de delta i akkorden på samme vilkår som hjelpearbeidere i heisfaget, henholdsvis på begynnersats eller på sats for hjelpearbeidere etter 2 år.

For arbeidstakere som midlertidig antas på arbeidsstedet, utenfor bedriftens hjemsted, gjelder ikke bestemmelsene i § 9.

Partene er enige om at Heisoverenskomsten gjelder for bedrifter som utfører installasjon, reparasjon og service av heisanlegg.

Ved bortsetting av underentrepriser av heisarbeider som omfattes av heisoverenskomsten, skal heisoverenskomsten med særavtaler inngått i de aktuelle bedrifter følges.

Det er partenes forutsetning at denne bestemmelse ikke må virke til tilsidesettelse av bedriftens faste stokk av fagarbeidere eller deres lærlinger.

Selvstendig arbeid på heis

Det skal kun benyttes fagutdannede heismontører til selvstendig arbeid på heis, jfr. protokoll av 12.5.99 og 1.10.00. Denne protokollen går fra 1.5.00 og har 24 måneders varighet. Avtalen løper videre med mindre den er sagt opp av en av partene 2 måneder før avtalens utløp.

Inn og utleie

Partene er enige om at driften baseres/planlegges med faste ansatte. I situasjoner der dette ikke er mulig, kan innleie av heismontører og hjelpearbeidere i heisfaget bli nødvendig.
Innleie skal foregå fra virksomheter som ikke har som formål å drive utleie.

Protokolltilførsel:

Ovenstående bestemmelser endrer ikke bedriftens adgang til å nytte side- eller underleverandører.

Protokolltilførsel 1998:

Bedriften har ansvar for at fast ansatte utenlandske heismontører gis nødvendig opplæring i heis- og elektriske forskrifter før de settes til selvstendig arbeid

1. 1. Til enhver arbeider som antas skal det utleveres et antakelsesbevis, inneholdende datoen for tiltredelsen, angivelse av hvorvidt vedkommende er antatt som fagarbeider, hjelpearbeider eller lærling, samt vedkommendes timelønn. Ansiennitet i bedriften gjelder fra læretidens begynnelse.
   2. Betingelsen for å bli fast ansatt som hjelpearbeider i heisfaget er at vedkommende er fylt 20 år.
   3. Ved oppsigelsen gjelder bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens § 15-3.
      
      
2. Partene er enige om at faglige forskrifters vern om el-sikkerhet og heiskompetanse er betinget av at montørene skal være ansatt i samme bedrift (den enkelte juridiske enhet) som heisinstallatør.
3. Avtale om rullerende permittering og andre permitteringsordninger (Hovedavtalens kap. IX.)
   Ved manglende beskjeftigelse i den enkelte bedrift er partene enige om at rullerende permittering benyttes dersom det er praktisk mulig og ikke er vesentlig dyrere enn andre permitteringsordninger.

Det er lokal forhandlingsrett en gang i året.

1. Arbeidstaker som omfattes av overenskomsten, lønnes minimum i henhold til «Stedlig avtale» og andre lokale avtaler.
   Med stedlig avtale vises til bilag 11
   
   Ny lønn for service og reparasjonsarbeid fra 15. mai 2020 (generelt tillegg er det tatt hensyn til):
   

   Fagarbeider etter 1 år	kr. 349,20	100,000 %
   Fagarbeider nyutdannet	kr. 348,16	99,704 %
   Hjelpearbeider etter 2 år	kr. 315,29	90,291 %
   Hjelpearbeider ny	kr. 293,60	84,079 %

   
   Beregningsgrunnlaget for lærlinglønn er kr 375,48 iht. statistikk. Lærlinger i VG3 - bedrift:
   

   1. halvår	kr. 112,64	30 %
   2. halvår	kr. 150,19	40 %
   3. halvår	kr. 168,97	45 %
   4. halvår	kr. 206,51	55 %
   5. halvår	kr. 300,38	80 %

   
   Lærlinger etter VG3 - skole:
   

   1. halvår	kr. 225,29	60 %
   2. halvår	kr. 281,61	75 %
   3. halvår	kr. 300,38	80 %

   
   Bilag 11
   Den stedlige avtales lønnssatser skal gjelde som grunnlag for akkordfordelingen.
2. Personlige tillegg etter ansiennitet som fagarbeidere betales etter følgende skala, som ikke kan fravikes.
   

   	kr. 5,16	kr. 10,35	kr. 12,95	kr. 15,56
   0 år	5 år	10 år	15 år	20 år

   
   De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget, ved fremtidige tariffrevisjoner.
   
   

   Merknad 1:
   Andre former for personlige tillegg kan ikke avtales.

   Merknad 2:
   Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste

3. Bedriftene sørger for at egne ansatte som utfører smøring av heiser får hensiktsmessig opplæring under hensyn til HMS og framtidige arbeidsoppgaver.
4. Unntakelse fra normallønnssatsene kan finne sted for arbeidere hvis arbeidsevne er nedsatt. For disse fastsettes lønnen etter nærmere avtale mellom bedriftens leder, vedkommende arbeider og tillitsvalgte. Oppstår tvist om sådan lønnsreduksjon er berettiget, rapporteres tvisten til organisasjonene.
5. Arbeiderne er forpliktet til ved sertifikat og attester å legitimere sin fagalder.

6. Midlertidig arbeidskraft som benyttes på prøveanlegg og ungdom som ansettes midlertidig for arbeidserfaring betales med:
   Under 18 år – 50 % av fagarbeiderlønn etter 1 år
   Mellom 18 og 20 år – 60 % av fagarbeiderlønn etter 1 år
   
   Dog skal ikke disse satsene være lavere enn 75 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
   Det forutsettes at slike ansettelser ikke er i strid med Arbeidsmiljøloven § 14-9.

1. Opplæring skal foregå i overensstemmelse med lov om grunnskolen og den videregående opplæring.
2. Bedriften skal gi lærlingen adgang til virkelig å lære de forskjellige arbeider som læreplan for heismontørfaget omfatter, og således ikke for lenge ad gangen holde dem i et bestemt spesialarbeid.
3. Opplæringsbok skal benyttes og vedlegges anmeldelsen til fagprøve.
   
   Lærlingen skal føre opplæringsbok og sørge for at den attesteres i henhold til gjeldende regler.
   
   Arbeidsgiveren plikter å planlegge og føre den nødvendige kontroll med opplæringen.
   
   Bedriften leverer ut nødvendige forskrifter og standarder til bruk ved avleggelse av fagprøven.
4. 1. Bedriften skal påse at lærlingen læres opp i henhold til opplæringsplan under ansvarlig montørs veiledning og kontroll. Lærlinger i siste halvår bør være med på anlegg hvor de kan utføre enklere selvstendige arbeidsoppgaver som prøvearbeid. Dette skal skje under forhold som muliggjør kontinuerlig tilsyn fra montør. Prøvearbeidet skal spesifiseres i opplæringsboka.
   2. Viser det seg at lærlingen mangler kunnskap og ferdighet så han ikke består prøven, og dette bevislig skyldes forsømmelighet fra bedriftens side, kan bedriften pådra seg erstatningsansvar.
   3. Læretiden er 41/2 år med de fradrag som til enhver tid er fastsatt for heismontørfaget jf. opplæringsplanen.
   4. Bedriften holder nødvendig skolemateriell.
5. Antall lærlinger eller hjelpearbeidere som har dokumentert godkjent teoretisk utdannelse, og som skal avlegge fagprøve, skal ikke overstige 60 % av antall montører ansatt i bedriften.
6. 1. Lærlinger som må reise bort fra sitt hjemsted og ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem for å delta i den teoriundervisning som er lagt inn i lærekontraktene, får dekket reiseutgifter til økonomisk fornuftigste befordringsmåte. Reiseutgiftene må dokumenteres.
      
      I forbindelse med lærlingers overnatting for å delta i teoriundervisning etter Reform ’94 er partene enige om at lærlingene ikke skal ha utgifter.
      
      Partene nedsetter et utvalg som lager en samarbeidsavtale med et overnattingssted.
      
      Ved overnatting for deltakelse i teoriundervisning (VG3) kommer ikke overenskomstens § 9 om utenbystillegg til anvendelse.
   2. Den tid som går med til avleggelse av fagprøve betales i henhold til § 3 A
      
      
7.  Lærlinger etter VG3 skole
   Personer som ansettes etter eventuelt gjennomført VG3 for heis i skole, ansees fremdeles å være under opplæring. Opplæringstiden er 11/2 år og skal avsluttes med en partssammensatt godkjent prøve. Eventuell manglende teoriopplæring i forhold til normalt opplæringsløp gjennom VG3-bedrift, skal kompenseres ved undervisning i regi av HBU, Heisbransjens Utdanningssenter.
8. Partene har intensjoner om å opprettholde en klasse ved OPPHEI (Opplæringskontor for heisfaget).

1. Fagprøve skal avlegges i løpet av de siste 4 måneder av læretiden og begynne så tidlig at prøven i alminnelighet må kunne beregnes avsluttet senest 1 måned etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen såfremt han består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og satsen for service- og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

   Merknad:
   Under helt spesielle forhold der det beviselig er umulig for bedriften å skaffe tilveie tilfredsstillende prøveanlegg i de siste 4 måneder av læretiden, kan tillitsvalgte og bedriften etter avtale, anbefale dispensasjon overfor prøvenemnda for avleggelse av prøvearbeid i løpet av de siste 6 måneder av læretiden. Bedriften må dokumentere at det for prøvekandidaten ikke er mulig å avlegge fagprøve innen 2 måneder etter læretidens utløp.

2. Fagprøven avlegges i henhold til gjeldende opplæringsplan.
   Er prøven tilfredsstillende bestått, utsteder den institusjon som administrerer fagprøvene et fagarbeiderbevis (sertifikat) for montøren i fall lærekontraktens bestemmelser er oppfylt.

   Prøven må være avsluttet senest 3 måneder etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 3 måneder, har lærlingen, såfremt han består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham, krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og satsen for service- og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

3. Lærlingbestemmelser
   Partene er enige om 41/2 års læretid med VG1 og VG2 i skole før lærekontrakt tegnes. Partene er videre enige om at teoriundervisningen i henhold til læreplan for VG3 skal avsluttes med en kvalitetssikret eksamen. Lengden på denne undervisning skal til sammen være 655 timer og skal gjennomføres i regi av en undervisningsinstans som partene har drøftet seg frem til, fortrinnsvis Heisbransjens Utdanningssenter (HBU).

1. Det er utarbeidet akkordtariff for de alminnelige forekommende heistyper. Denne tariff har samme varighet som overenskomsten.
2. Multiplikatoren reguleres hvert år pr. 15.5. påfølgende grunnlag:
   Gjennomsnittlig lønnsutvikling i NHOs lønnsstatistikk for heisfaget kol. 6 for foregående år.
   
   Akkordmultiplikator gjeldende f.o.m. 15. mai 2020: 5,4693.
   
   Heving av multiplikator har ingen direkte innvirkning av regulering av faste timelønnssatser.
   
   Merknad 1:
   Partene presiserer betydningen av at bruken av ekstratid i akkordforhold må være reell.
   
   Merknad 2:
   Ved fremtidige reguleringer av akkordmultiplikatoren i tariffperioden i forbindelse med generelle tillegg eller indekstillegg, foretas beregningen ved at det aktuelle tillegg tillegges det beregningsgrunnlag som ble anvendt ved tariffperiodens begynnelse. (Jf. Landsoverenskomsten for elektrofagene.)
   
   
3. Vedrørende den tekniske utvikling og akkorder:
   Akkordtariffens priser og bestemmelser er bygget på de arbeidsmetoder og arbeidsforhold som gjaldt ved akkordprisens fastsettelse, med de endringer som er skjedd ved senere tariffrevisjoner. Under henvisning til den utvikling som pågår og det forhold at bedriftene i større utstrekning tar i bruk ulikt materiell og utstyr, er partene enige om at det opptas forhandlinger på den enkelte bedrift om spesielle krav om nødvendige tilpasninger. De stedlige parter kan ta opp til behandling nye former for akkordsetting f.eks. akkorder fastsatt på grunnlag av tids- og arbeidsstudier, frie avtaleakkorder m.v.
   
   Bedriften og dens tillitsvalgte kan avtale prøvetid og lengden av denne. Prøvetiden skal dog ikke overstige ett år.
   Når det foreligger resultater for de bedriftsvise ordninger, skal de forelegges hovedorganisasjonene til godkjennelse.
   
   Protokolltilførsel:
   I tarifforhandlingene 1974 drøftet partene bestemmelsene i pkt. C. Det var enighet om ikke å foreta endringer, men partene vil presisere at bestemmelsene må bli respektert ved forhandlinger på det stedlige plan.
   
   Tiltak som er omtalt i bestemmelsene, kan bare iverksettes når det foreligger avtale etter forhandlinger som er godkjent av begge parter. Oppnås ikke enighet, blir framgangsmåten som nevnt i Hovedavtalens § 2. (Jf. Bilag 9, pkt. 5 og 6.)
   
   
4. Lærlinger i akkordarbeid
   For lærlinger under Reform ’94 som deltar i akkord, tilbakeføres kr 13,– pr. lærlingtime av akkordoppgjøret til bedriften

1. Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke.
   Den daglige arbeidstid skal legges mellom kl. 0700 og kl. 1700 i ukens 5 første virkedager.
2. Vaktavtale
   Den enkelte bedrift eller avdeling forhandler om eventuelle behov for vakt og vaktens lengde. Dersom det opprettes vaktavtale ved en bedrift, skal dette minimum inneholde følgende bestemmelser:
   1. Samtlige heismontører tilknyttet avdeling med vaktordning, skal i utgangspunktet delta i vakten med mindre partene lokalt avtaler annet. Den enkelte heismontør kan av spesielle årsaker reservere seg fra deltakelse i vaktordningen. Heismontører som har tilsluttet seg vaktordningen, binder seg for perioden man har forhandlet frem lokalt.
   2. Vaktlister settes opp lokalt og høytider/bevegelige helligdager fordeles.
   3. Hvilende vakt godtgjøres med minimum 25 % av vakttiden til avspasering.
   4. Godtgjørelse for utrykking settes til minimum 2 timer, inklusive arbeidet tid.
   5. Utrykkingstillegget følger overenskomstens § 8 pkt. G.
   6. Minimum hviletid fra siste oppdrags slutt er 8 timer. Den tiden av hvilende tid som faller innenfor ordinær arbeidstid betales med servicelønn.

1. Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som Arbeidsmiljøloven hjemler. Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeider. Det vises til Arbeidsmiljølovens § 10-6.
   
   Overtid ut over 200 t. pr. ansatt pr. år skal i forkant avtales med de tillitsvalgte.
   
   
2. Arbeiderne skal også innenfor rammen av den loven fastsatte begrensning av adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettiget til fritakelse for overtidsarbeid ved særlige anledninger som møter, samt også av andre private grunner.
3. Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosent:
   1. Arbeid i de fem første virkedager i uken betales med 50 % tillegg inntil kl. 2100 etter endt ordinær arbeidstid.
   2. For overtidsarbeid mellom kl. 2100 og ordinær arbeidstids begynnelse betales 100 % tillegg.
   3. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og arbeid på søn- og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200 betales med 100 %.
4. Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid med fradrag av den til spise og hvile medgåtte tid. Ved pålagt overtidsarbeid av mer enn 2 timers varighet, etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren først gis en pause på minst 1/2 time, som skal regnes med i arbeidstiden.
5. Når en arbeider blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag og overtiden varer minst 2 timer, betales kr 90,00 i matpenger hvis mat ikke skaffes av oppdragsgiver eller arbeidsgiver.
   
   Ved pålagt overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.
   
   
6. Arbeiderne har rett til å få all overtid kompensert i fritid tilsvarende det antall timer som er arbeidet. Den opparbeidede timelønn for disse timer tilbakeholdes av arbeidsgiveren og utbetales når overtiden likvideres i fritid.
   
   Overtidstimer må eventuelt avspaseres innen 1/2 år etter at overtidsarbeidet er utført. Tid for avspasering skal avtales mellom partene. Avspasering skal avtales med minst 1 ukes varsel.
   
   
7. Blir en arbeider tilkalt eller budsendt etter kl. 1700 og før kl. 0600 om morgenen, betales en sats tilsvarende 50 % av en times ordinær lønn som fagarbeider etter 1 år. Dette kommer i tillegg til ordinær lønns- og overtidsbetaling.
8. Overtidsgrunnlaget utgjør gjennomsnittlig timefortjeneste for bedriftens fagarbeidere, eksklusive overtids- og skifttillegg, i det sist kjente kvartal på det tidspunkt reguleringen foretas. Den enkelte bedrift beregner og regulerer overtidsgrunnlaget to ganger årlig, pr 15.5. og 15.11.
   Hjelpearbeidere og lærlinger får sine overtidstillegg beregnet i forhold til sin timelønnssats, jf. § 3 A.
9. Lærlinger over 18 år betales ved overtidsarbeid som hjelpearbeider.

Bedriften gir så snart som mulig etter at et oppdrag foreligger den/de arbeidsdeltakere som er tiltenkt oppdraget forvarsel.

Orientering gis før avreise for den/de arbeidstakere som skal utføre montasjen. Orienteringen skal – såvidt mulig – gis av ansvarlig saksbehandler for vedkommende anlegg. I alle tilfelle skal arbeidstakerne få opplysninger om hvem dette er. Orienteringen skal også omfatte verne- og miljøtjenesten på anlegget.

Ved arbeidsoppdrag som varer over 10 virkedager, er partene enige om at bedriften må sørge for på et så tidlig tidspunkt som mulig å informere/orientere tillitsvalgte om kost- og losjiforholdene på arbeidsstedet.

1. Den tid som etter forholdene i hvert enkelt tilfelle trenges til å forberede reisen, betales med timelønn etter overenskomstens § 3. På samme måte betales for 4 timer etter hjemkomsten når fraværet har vart mer enn 8 døgn. Har fraværet vart ut over 4 uker betales for en dag (7 1/2 timer).
   
   Ved hjemreise i anleggstiden i forbindelse med ferie, høytider eller helg gjelder ikke bestemmelsen i pkt. A når arbeiderne skal tilbake til anleggsstedet.
   
   
2. Reisetiden fra hjemsted og til/fra anlegget betales med servicelønn.
3. For tidsrommet lørdag kl. 1300 til søndag kl. 2200 og på andre helligdager mellom kl. 0700 og kl. 2200, betales 50 % tillegg til timelønnen for den reisetid som framkommer i henhold til ovenstående. Det samme gjelder for reiser på fridager.
   
   For reisetid ved de store høytider jul, påske og pinse regnet fra kl. 1300 jul-, påske- og pinseaften til siste helligdag kl. 2200, skal det betales 100 % tillegg til timelønnen.
   
   Reiser på disse dager skal såvidt mulig unngås.
   
   
4. Ved pålagte reiser der overnatting er nødvendig, betales overtid for reisetid utenom ordinær arbeidstid ved oppstart og avslutning.
5. Hjemreise i anleggsperioden:
   Bedriften betaler hjemreise hver 14. dag fram og tilbake mellom midlertidig bostedsadresse og hjemmeadresse.
6. Som arbeider utenfor bedriften regnes ikke tilfelle hvor ut- og hjemreise foregår samme dag.
7. Bedriften plikter å tegne reiseforsikring.
8. Bedriften dekker faktisk medgåtte reiseutgifter mellom tilvist bolig og arbeidssted.

Sendes arbeideren så langt bort at han ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, betales han for den tid han har arbeidet, samt for eventuell ventetid pga. manglende materiell eller utstyr i ordinær arbeidstid et tillegg av 15 % til timelønnen.

For lærlinger som reiser utenbys, utenlands, on-, in-, eller offshore skal tillegget betales etter sats for hjelpere.

Hvor overnatting er påkrevd, bestiller og betaler bedriften tilfredsstillende kost og losji, eller dekker kost og losji i henhold til de til enhver tid gjeldende statens satser for nattillegg og kostgodtgjørelse innenlands. Bedriften og montøren skal avtale hvilken av de ovennevnte ordninger som kan anvendes. Innkvartering skal skje i enmannsrom, og der det er mulig skal det være dusj/bad og toalett på rommet. Hvis det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende losji i nærheten av oppdragsstedet kan det gis anledning til å reise etter avtale.

Dog ytes fortsatt ved bruk av egen privatbil i tjeneste km-godtgjørelse kr 3,20 pr. km.

1. For smussig arbeid betales etter følgende bestemmelser:
   
   Gruppe I
   Sementfabrikker, gassverk, jernverk, smelteverk, støperier, garverier og hudlager, pølsemakeri, slaktehus, kjølelager, sildoljefabrikker og sammenliknbare bedrifter som er eller har vært i bruk.
   
   For heiser som ligger innenfor ovennevnte område, men ikke berøres av bedriftens egenart, gis ikke smusstillegg i henhold til gruppe I.
   
   Gruppe II
   Arbeid med gamle heiser:
   1. ) Uttaking av snekkeskruer
   2. ) Uttaking av heismaskiner
   3. ) Demontering ved ombygginger
   4. ) Uttaking av gamle skivekolli
   5. ) Demontering av gamle anlegg
      Smusstillegg gis bare for den tid som medgår til uttaking og rengjøring.

Rengjøring av gamle heiser:

1. 1. ) I maskinrom
   2. ) I skiverom
   3. ) Heisstoler og fangapparater d) Føringsskinner
   4. ) Sjakt og sjaktbunn

Hvis det er nødvendig for å utføre arbeidet eller hvis rengjøring er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, skal dette gjøres.

Smusstillegg etter gruppe I og II kan også avtales innenfor andre områder når forholdene tilsier det.

Før arbeidet påbegynnes skal det være avtalt om denne paragraf kommer til anvendelse og hvilken gruppe som skal benyttes.

Når betingelsene for begge tillegg er til stede, skal det betales både etter gruppe I og II.

For gruppe I betales et tillegg av kr. 24,32 pr. time.
For gruppe II betales et tillegg av kr. 18,28 pr. time.

Tillegget gis til alle arbeidere som omfattes av overenskomsten.

Merknad:
De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget ved fremtidige tariffrevisjoner.

2. Det kan ikke pålegges en montør å arbeide alene på et anlegg når det er uforsvarlig av sikkerhetsmessige hensyn.
   For så vidt gjelder stillas vises til Arbeidstilsynets forskrift 500 som omhandler stillas, stiger og arbeid på tak, m.v.
   
   
3. Der hvor det er fare for at arbeidet kan medføre særlig fare for liv og helse, skal det før arbeidet påbegynnes drøftes forholdsregler for beskyttelse og tilfredsstillende verneutstyr.

1. Ferie gis i samsvar med Ferieloven.
2. Ved fratreden skal opptjent feriegodtgjørelse utbetales kontant siste vanlige lønningsdag. Det skal framgå av lønnsoppgjøret hvordan feriegodtgjørelsen er regnet ut. Oppgjør av feriegodtgjørelsen kan utsettes til siste arbeidsdag dersom arbeidstakeren har varierende lønn.
   De arbeidere som er i bedriftens tjeneste når de skal ha ferie, får sin opptjente feriegodtgjørelse utbetalt ved den lønnsutbetaling som faller nærmest 1 måned før ferien begynner.
3. Arbeidere med minst 3 måneders forutgående tjenestetid i bedriften opptjener rett til feriegodtgjørelse i opptil 3 måneder ved sykefravær, pliktig tjeneste i det militære, i Sivilforsvaret og i Heimevernet, etter bestemmelsene i Ferielovens § 6, punktene a, b og c.
   I medhold av Ferielovens § 10 har hovedorganisasjonene avtalt at feriegodtgjørelse for slikt fravær skal utregnes på grunnlag av de samme fortjenestesatser som er utregnet i den enkelte bedrift til bruk for betaling av lønn for 1. og 17. mai.

Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs representantskap.
Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019).

Hvor nyttårsaften ikke inngår som ledd i avtale om arbeidstidsordningen (37 1/2 timer uke), kan nyttårsaften være fridag.

Bedriftene tegner en kollektiv ulykkesforsikring eller tilsvarende like god forsikring, gjeldende 24 timer i døgnet, for sine arbeidstakere som er 10 G såvel ved invaliditet som ved død. Bedriftene etablerer en kollektiv uførepensjon. Bedriften betaler premien. Bedriften velger selv sitt forsikringsselskap.

Ovennevnte forsikringsordning kommer ikke i tillegg til eventuelle stedlige ordninger. Dog skal stedlige ordninger ikke forringes.

1. ) For vernearbeid vises til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
2. ) Telfo og EL & IT Forbundet er enige om å slutte seg til felleserklæringen mellom partene i de øvrige byggfag om vernearbeid hvor det bl.a. heter:
   
   «Arbeidsgiveren eller hans representant på arbeidsplassen og arbeiderne plikter å samarbeide om vernetiltak for å forebygge ulykker og helseskader og for å skape trivsel på arbeidsplassen.
   
   Partene er enige om nødvendigheten av å medvirke til at vernetjenesten fungerer etter sin hensikt, f.eks. ved å støtte skolering og informasjon av vernerepresentantene og samarbeide med organisasjonen Vern og Velferd.»
3. ) Partene har, i forbindelse med tariffrevisjonen i 1976, drøftet forholdene vedrørende spise-, hvile-, vaske- og skifterom samt sanitærforholdene på arbeidsplassene. Bedriftene er klar over betydningen av disse arbeidsmiljøforhold. I forbindelse med inngåelse av kontrakter i framtiden vil man søke å ivareta disse forhold på en best mulig måte.
4. ) For førstehjelpsutstyr vises til retningslinjer fra Direktoratet for Arbeidstilsynet.
   
   Partene er innforstått med at dette ikke gjelder ved service- og reparasjonsarbeid. Disse bestemmelser kommer heller ikke til anvendelse hvis det på stedet finnes førstehjelpsutstyr.
   Bedriften skaffer nødvendig førstehjelpsutstyr til alle som har serviceoppdrag i henhold til praksis i faget.

På bakgrunn av krav som er framkommet vedrørende spesifikasjon av avlønning, er partene enige om at spørsmålet om i hvilken utstrekning akkumulerte bruttolønn, samtlige skattetrekk, kjøregodtgjørelse og totalt opptjent feriegodtgjørelse kan spesifiseres på lønnsslippen, best kan drøftes mellom de stedlige parter ut fra den enkelte bedrifts lønnssystem og registreringsmulighet.

På bakgrunn av den teknologiske utvikling i heisfaget er partene enige om å tilby alle fagmontører frivillig etterutdanning/kurs som er relevante for faget og praktisk rettet. Omfanget av denne etterutdanning/kurs legges opp og vurderes etter den enkelte bedrifts behov, men bør utgjøre minimum 1 arbeidsuke pr. år.
Jf. bilag nr.: 9

Innføring og bruk av systemer som samler og lagrer data om den enkelte arbeidstaker eller dennes bevegelser må ha et saklig formål.
Det skal legges vekt på at grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet ivaretas, og de innsamlede data lagres og behandles på en betryggende måte.
Partene understreker at det er særdeles viktig at data om den enkelte arbeidstaker og dennes bevegelser ikke brukes på noen måte utover de hensyn de i utgangspunktet skal ivareta.

I de tilfeller ny teknologi skal innføres eller endres, som påvirker arbeidstakernes personvern, lages det en skriftlig avtale som undertegnes av klubb og bedrift. Dette inkluderer teknologi som registrerer posisjonering (GPS) og tidsangivelser. Avtalen skal foreligge før teknologien tas i bruk. Avtalen må minimum inneholde formål, bruken av teknologien, hvem som har innsyn i innsamlede data og ivaretakelse av personvernbestemmelsene. Oppnås det ikke enighet innen rimelig tid, skal saken bringes inn for organisasjonene.

Det bør på lokalt plan opprettes egne generelle særavtaler som omfatter innføring/endring av teknologi.

Det skal være separate dame- og herregarderobe og toalett med egen inngang. På rigg med mindre enheter for inntil 10 personer kan det avtales med bedriftstillitsvalgte at kjønnsdelte garderober og toalett sløyfes, når det allikevel ikke vil bli benyttet. Bestemmelsen gjelder for nye prosjekter fra 1. juli 2021.

Partene vil evaluere eventuelle unntak for rigger med færre enn 10 personer og hvorvidt denne unntaksregelen bør videreføres i tariffoppgjøret 2022.

1. Inntil 6 personer:

   Rigges med minimum 1 brakkeenhet (standardenhet på ca. 7,4 x 2,5 m). Enheten skal inneholde:

   Adskilt spiserom med tekjøkken, kjøleskap, oppvaskkum, min. 1,2 kvm spiseplass pr. person. Dessuten skal enheten inneholde wc med vask og dusj, 2 tappesteder, låsbart skap til gangtøy samt plass til arbeidstøy, tilsammen minimum ca. 50 cm pr. person. Vaskested/dusj/tappested skal være utstyrt med rennende kaldt og varmt vann.

   Ved mannskapsstyrker under 6 personer kan mindre enheter benyttes. Ved slike enheter kan dusjen sløyfes hvis standarden for øvrig opprettholdes. Dette forutsatt at arbeidets art eller helsemessige forhold ikke gjør det påkrevd med dusj.

   Det skal være atskilte toalett, dusj og garderober for kvinner og menn. Garderobe skal ha tilfredsstillende ventilasjon.

   Spiserommet skal som hovedregel ha dagslys og utsyn. Dette er spesielt viktig dersom de øvrige arbeidslokalene ikke tilfredsstiller kravene til dagslys og utsyn. Spiserommet bør gi mulighet for pause og avkobling. I personalrom skal det ikke plasseres eller installeres annet utstyr enn det som er knyttet til den naturlige virksomheten i rommet.
   
   

   Generelt om toalett på arbeidsplassen.
   Det skal være et passende antall toaletter og det skal være adskilte toaletter for kvinner og menn. I tilknytning til toaletter skal det være håndvask med rennende kaldt og varmt vann. Det skal være minst ett toalett per 15 kvinner og minst ett toalett per 20 menn når det finnes tilstrekkelig med urinaler. Både avstander og mulighet for å forlate arbeidsstedet uten vesentlig hinder må legges til grunn ved plassering av toaletter. Toaletter bør ikke ha direkte forbindelse med arbeidsrom eller med spiserom.

   Det skal foreligge rutiner for renhold av toalett, garderobe og spiseplass for å sikre tilfredsstillende hygienisk standard.

2. Inntil 12 personer:
   Rigges med 2 enheter som beskrevet i I.
   
   
3. Inntil 16 personer:
   Rigges med minimum 4 enheter, 1 enhet til skiftebrakke med låsbart skap til gangtøy og plass til arbeidstøy med til sammen min. ca. 50 cm pr. person, slik som beskrevet i I, 1 enhet til vaskebrakke som skal inneholde 2 wc, 2 dusjer og 8 tappesteder, 2 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum. Vaskested/dusj/tappested skal være utstyrt med rennende kaldt og varmt vann.

4. Inntil 40 personer:
   Det rigges med minimum 7 enheter, 2 enheter til skiftebrakker slik som beskrevet i III, 2 enheter til vaskebrakker, slik som beskrevet i III, 3 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum.

5. Arbeid i ekstrem kulde
   Opplevelsen av kulde er avhengig av både temperatur, vind og fuktighet. Arbeidet skal avbrytes dersom temperaturen er under -20°C. Utover dette kan verneombudet avbryte arbeidet dersom det menes at temperaturen innebærer umiddelbar risiko for sikkerhet og helse.
   
   Dersom normalt varmt tøy ikke gir tilstrekkelig vern mot kulden, må arbeidsgiveren stille nødvendig ekstra bekledning til disposisjon. Slik bekledning regnes som personlig verneutstyr, og skal bekostes av arbeidsgiveren. Andre tiltak kan være tildekning og tilføring av varme.

Tilrettelegging av arbeid under svangerskap eller betaling av differansen mellom lønn og svangerskapspenger avklares lokalt i den enkelte bedrift.

Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgs- permisjon i samsvar med aml § 12-3.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen forblir mest mulig attraktiv og seriøs, og at bedriftene skal basere sin drift på fast ansatte arbeidstakere.

Det er partenes intensjon at hovedrekrutteringen til faget skal være gjennom lærlingeordningen.

Der hvor man benytter midlertidig ansettelse istedenfor innleie skal dette skje på tilsvarende betingelser.

Der egenbemanningen ikke er tilstrekkelig, skal det drøftes ulike tiltak, herunder muligheten for å øke antallet fast ansatte. Dersom bestemmelsen i § 1 om inn og utleie bortfaller, gjøres følgende gjeldende: Der hvor innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå er nødvendig, skal det inngås avtale mellom bedrift og tillitsvalgt.

Partene er opptatt av å hindre sosial dumping og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god og seriøs måte.

Det må være et felles mål å sikre at partene også i et stramt arbeidsmarked opptrer på en måte som bevarer bedriftenes og bransjens ledende posisjon i yrkesopplæringen. Bransjen skal fortsatt kjennetegnes ved høy sikkerhet på arbeidsplassen, kompetanse og kvalitet.

All opplæring den ansatte pålegges å gjennomføre knyttet til forskrifter om sikkerhet i elektriske anlegg (FSE) og opplæring i tekniske forskrifter med tilhørende normer, skal i sin helhet gjennomføres i ordinær arbeidstid.

Bedriften skal forskuttere sykelønn der det foreligger en gyldig sykemelding som hjemler sykepenger iht. Folketrygdloven.

§ 14 
Akkordtariff

Gyldighetsområde og multiplikator - se Del Il § 6 og Del III

Alminnelige bestemmelser
 

a) Akkordtariffens priser omfatter alt arbeid vedrørende de heisanlegg de omhandler, selv om enkelte mindre avvikende arbeider ikke har funnet plass i spesifikasjonen. For eventuelle avvikelser eller ekstraarbeider som følge av særegne forhold skal det ved arbeidets igangsettelse fastsettes særskilte tilleggspriser eventuelt fradrag etter avtale mellom bedriftens representant og akkordtakeren. Det står akkordtakeren fritt for å konferere med tillitsvalgte eller andre montører om prisen. Akkordarbeid regnes fra den tid montøren kommer til arbeidsstedet og til han forlater det ferdige anlegg etter overleveringen. Ved akkordarbeid utenbys kommer § 9, I, II og III i overenskomstens del II til anvendelse som tillegg til akkordtariffen. Fagarbeidertillegg under § 3 i overenskomstens del II utbetales i tillegg til akkorden.

b) Akkordtariffens priser forutsetter at firmaene holder tilstrekkelig og godt verktøy, og at alt materiell skaffes komplett og i riktige dimensjoner. Prisene forutsetter videre at montasjen utføres rasjonelt, fagmessig og riktig. Feil ved anlegget som skyldes dårlig eller feilaktig utført montasje og blir påvist ved sluttkontroll / overlevering, blir derfor å rette av montøren uten særskilt godtgjørelse.

— Slike feil skal så vidt mulig rettes av samme montør som har utført anlegget.

c) Før montasjestart skal anlegget være klargjort for rasjonell montasje i henhold til bedriftens internkontroll/forutsetning for akkordarbeid. Akkordtaker skal så tidlig som mulig skaffe seg oversikt over anlegget, materiell og dokumentasjon. Ved avvik og mangler, enten det gjelder materiell eller bygningsmessige forhold, varsles nærmeste overordnede snarest mulig for å iverksette tiltak. Hindringer i akkordarbeidets rasjonelle framdrift som ikke skyldes akkordtaker betales etter gjeldende timelønn. Akkordtaker skal ved avvik sørge for godkjenning av nærmeste overordnede eller signert timeliste/rekvisisjon fra entreprenør.

d) Ved inngåelse av akkordavtale skal det på forhånd utleveres en akkordseddel og nødvendig underlag hvor de omforente arbeiders omfang og mulige avvik er tydelig angitt. Det er bare fagarbeidere som kan stå som akkordtaker. En arbeidsgiver eller arbeidsformann på fast lønn kan bare stå som akkordtaker i tilfelle hvor han arbeider alene sammen med lærling eller hjelpearbeider.

e) Ved fellesakkorder får montøren andel i overskuddet i forhold til sin timelønn og det antall timer som har medgått i akkorden. Utregningen foretas av bedriften.
Bedriften utleverer et eksemplar av akkordoppgjøret til vedkommende montør og et eksemplar av akkordfordelingsskjemaet til bedriftens tillitsvalgte.

f) Akkordoverskuddet utbetales innen rimelig tid, senest inne to måneder etter at akkordoppgave er levert av vedkommende akkordtaker. Akkorden kan utbetales før overlevering av komplett heis er foretatt, og det kan tilbakeholdes et beløp som tilsvarer resterende arbeider.

Eventuelle rettelser som foretas i innlevert akkordoppgave skal bedriften foreta i samråd med akkordtaker. Er det tvist om enkelte poster i akkordoppgjøret, skal poster det ikke er tvist om utbetales innen ovennevnte frist.

g) For arbeider uten fastsatte priser, samt for nytt materiell, avtales nye priser lokalt.

h) Mulige tvister om akkordtariffens forståelse henvises til Hovedavtalens bestemmelser.

i) Hvor det praktisk kan gjennomføres kan det avtales slumpakkorder på reparasjonsarbeider. Avtale om akkordarbeide og akkordprisen skal fastsettes før arbeidet begynner.
Akkordprisen kan imidlertid fastsettes på et senere tidspunkt når partene har nødvendig oversikt, men på et så tidlig tidspunkt at det blir reel akkord. Akkordseddel skal i alle tilfelle utstedes og underskrives av partene og påføres anmerkning om senere prissetting. Mulig tvist om forståelsen av dette punkt kan avgjøres som nevnt i punkt h).

j) Når en arbeider har påbegynt en akkord, bør han ikke uten grunn tas fra akkordarbeidet og settes på timelønnet arbeid. Akkordarbeidet skal så vidt mulig fordeles på bedriftens samtlige arbeidere.

k) I forbindelse med store arbeider som har lengre varighet og som går inn i nytt år eller ved lengre avbrekk slik som ferie og lignende kan akkordforskudd tas ut. Ekstra forskuddsutbetaling skal være begrenset med inntil 60 prosent av det antatte tilgodehavende.

l) Der det benyttes ekstern hjelp reduseres akkordtariffens priser med 33 1⁄3 prosent av gjeldende montørlønn, for antall timer akkordarbeid det ytes hjelp til.

m) Når et akkordarbeid overtas av en ny akkordtaker skal det, hvis en av partene forlanger det, straks foretas opptelling av materiell og timer. Er akkorden misligholdt, skal det resterende arbeid utføres på ny akkord.

n) Hvis akkordarbeid avbrytes for utførelse av servicearbeid, men gjenopptas samme dag, betales tiden — før og etter servicearbeidet — som trenges til ivaretakelse av verktøy og materiell, med gjeldende timelønn.

o) Ved nybygg eller større ombygging og hvor det viser seg nødvendig, skal bedriften, sørge for et passende rom for oppbevaring av materiell, verktøy, tegninger og klær. Dette rom skal holdes oppvarmet og avlåst.

Den tid som fordres ifølge avtale for flytting av materialer og verktøy på arbeidsplassen som følge av forandring av oppbevaringsrom o.l., skal betales med gjeldende timelønn.

p) Denne tariff bygger på at alt tyngre materiell er å finne så nær sjakten som praktisk mulig. Skulle spesielle forhold på stedet nødvendiggjøre ekstra sjau som krever betraktelig tid, blir dette å utføre etter nærmere avtale i hvert enkelt tilfelle.
For ekstra sjau og utpakkingstid betales med ordinær timelønn. Eventuell avtale iverksettes bare når den samlede ekstraordinære transport av det som ovenfor nevnte materiell overstiger en beregnet tid pr. heis med 4 timer for montør og hjelper, og vil i hvert tilfelle omfatte bare den overskytende tid.

q) For montasje under vanskelige montasjeforhold kan det avtales tillegg i hvert enkelt tilfelle.

r) Det forutsettes at bedriftens og byggeplassens HMS rutiner respekteres og følges.

Bilag 1 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai
Bilag 2 Sliterordningen
Bilag 3 Arbeidsmiljøutvalg (Miljø-, helse- og sikkerhet i heisbransjen)
Bilag 4 Korte velferdspermisjoner
Bilag 5 Lønnssystemer
Bilag 6 Avtale om opplysnings- og utviklingsfond
Bilag 7 Offshoreavtalen
Bilag 8 Avtalefestet pensjon (AFP)
Bilag 9 Intensjonsavtale
Bilag 10 Avtale om prosentvis trekk av fagforeningskontingent
Bilag 11 Stedlig avtale vedrørende beregning av timelønn for service- og reparasjonsarbeid i heisefaget
Bilag 12 Forhandlingsmøte vedr. tariffrevisjonen for heisfage
Bilag 13 Ferie mv. (avtalefestet ferie)
Bilag 14 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn
Bilag 15 Opplæring av elektrikere for avleggelse av fagprøve i heismontørfaget
Bilag 16 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstagere 
Bilag 17 Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner