Overenskomstens del A er en felles overenskost for flere B-deler innen Spekter-området. For å lese innholdet i de enkelet paragrafene i Overenskomstens del A må du klikke på de aktuelle lenkene.

I Overenskomstens omfang

II Gjennomføring av de lokale forhandlingene

1. Generelt

2. De lokale forhandlingene

3. Andre forhold

III Lønns- og arbeidsvilkår

1. Lærlingelønn

2. Lønn ved sykdom, svangerskap, fødsel m.v.

3. Gruppelivsforsikring

4. Prøvetid og oppsigelse

IV Bestemmelser som skal gjelde for alle overenskomster (uavhengig av innholdet i virksomhetenes b-deler)

1. Avtalefestet pensjon (afp)

2. Avtalefestet ferie

3. Fjernarbeid/hjemmekontor

4. Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.

4.1 Innleie av arbeidstakere

4.2 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

4.3 Personvern og taushetsplikt

4.4 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører som utfører oppdrag i Norge

4.5 Bruk av vikarer

4.6 Andre forhold

4.7 Ansatte i vikarbyråer

5. Fagopplæring og etter- og videreutdanning

5.1 Kompetanseoverføring

5.2 Fag – og yrkesopplæring

5.3 Etter – og videreutdanning

5.4 Realkompetanse

6. Likestilling, mangfold og livsfasebehov

6.1 Likestilling mellom kjønnene

6.2 Seniorpolitikk

7. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår

8. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet

Denne avtale er inngått mellom Spekter og Statnett SF på den ene side og LO Stat og EL&IT-forbundet på den annen side.

Avtalen gjelder for EL&IT forbundets medlemmer i Statnett SF, Lyse Sentralnett AS og ELHUB AS. Virkeområdet vil i det følgende benevnes som "Statnett". Avtalen gjelder ikke for virksomhetens direktører.

Den ordinære arbeidstid pr uke er 37,5 timer eksklusiv spisepause.

Redusert arbeidstid for arbeidstakere med skift- og turnustjeneste, jfr. Arbeidsmiljøloven, gjennomføres slik:
For ordinært arbeid alle dager mellom kl 2000 og kl 0600 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 15 minutter.

For ordinært arbeid på søn- og helgedager mellom kl 0600 og 2000 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter.

For arbeid som drives hovedsakelig om natten, for skift- og turnusarbeid som drives regelmessig på søn- og helgedager, og for arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal den samlede effektive arbeidstid ikke være over 38 klokketimer pr. uke.

Eventuell gjennomsnittsberegning kan skje etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Ordningen med fleksibel arbeidstid vil bli praktisert i Statnett SF. Vilkårene og hvem som skal omfattes av ordningen fastsettes i særavtale.

Når arbeidet utføres til forskjellige tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidsplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakerne.

Overtid skal søkes begrenset mest mulig overensstemmende med forutsetningene i arbeidsmiljøloven.

For pålagt overtidsarbeid gis et tillegg til timelønnen på 50 %. Tillegget økes til 100 % for overtidsarbeid:

• mellom kl 2000 og kl 0600
• på lørdager, søn- og helgedager
• på julaften, nyttårsaften og etter kl 1300 onsdag før skjærtorsdag

Etter avtale mellom arbeidstaker og nærmest foresatte i det enkelte tilfelle, kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. Utenom fritiden har arbeidstakeren i slike tilfeller krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelse (overtidstillegget). Statnett plikter å skaffe til veie eller dekke kostnader til mat ved uforutsett overtidsarbeid over 4 timer begrenset oppad til 1/4 av satsen i Reiseregulativet for kost på reiser som varer over 12 timer.

Arbeidstaker som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, har ikke rett til overtidsgodtgjørelse.

Unntak fra dette kan gjøres:

• hvor de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede
• hvor tjenesten går inn i en oppsatt tjenesteliste/vaktplan
• hvor de regelmessig utfører pålagt og kontrollerbart overtidsarbeid

Hvilke arbeidstakere dette gjelder, avtales mellom partene.

En arbeidstaker skal én gang ukentlig ha en sammenhengende fridag (ukefridag) etter bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Denne fritiden skal fortrinnsvis gis på søndag og minst annenhver søndag.

I tillegg til ukefridagen etter pkt. 2.8 skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridagen skal så vidt mulig gis i sammenheng med ukefridagen.

Pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag betraktes som overtidsarbeid og kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse.

Avtale om at arbeidet skal avspaseres kan inngås mellom arbeidstaker og nærmest foresatte i hvert enkelt tilfelle, jf pkt. 2.6, 3. ledd.

Legges ukefridagen eller annen turnusfridag på en helgedag og høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får ekstra fri fra et dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (7,5 timer). Dagsverket regnes med i turnusen. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag. Ved pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter pkt. 2.12. For ukefridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager ytes ingen godtgjøring.

Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller høytidsdag. En arbeidstaker som har slik tjenesteordning at vedkommende ikke har fri hver lørdag, gis kompensasjon for frilørdager som faller på helge- eller høytidsdag, jf pkt. 2.12.

For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl 2000 og kl 0600, gis et tillegg pr. klokketime tilsvarende 45 % av timelønnen. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter denne paragrafs tredje ledd og pkt. 2.12.

En arbeidstaker som blir pålagt å arbeide i tidsrommet fra lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00 utbetales et tillegg på kr. 54,00 pr arbeidet time. Tillegget gjelder også ved overtidsarbeid og utbetales også for de dager som faller på lørdag og søndag etter pkt. 2.12 første og annet ledd.

Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste/vaktplan.

1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager såfremt tjenesten tillater det. Pålagt arbeid på slike dager godtgjøres med timelønn tillagt 100 %. Det kan i det enkelte tilfelle avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager.

I den utstrekning tjenesten tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl 1300 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Såfremt dette av hensyn til tjenesten ikke lar seg gjøre, utbetales arbeidstakeren timelønn tillagt 100 %.

Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede.

Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste/vaktplan.

1. Ordinært arbeid/prosjekter i stasjonsgrupper og ledningsområder.
   Når ”rett på jobb” - prinsippet praktiseres ved ordinært arbeid i stasjonsgrupper og ledningsområder, kompenseres den mertid som medgår som reisetid med timelønn tillagt hhv 50 % eller 100 % (mellom kl 2000 og 0600, samt i helger og helligdager). Med ”rett på jobb” - prinsippet menes at man møter direkte på jobb på det aktuelle arbeidssted ved avtalt arbeidstids start. Mertid er den tid som medgår utenfor ordinær arbeidstid for reise til og fra arbeidssted i forhold til reisetid mellom bolig og ordinært oppmøtested. For denne type ordinært arbeid utbetales ikke dagdiett.
   
   
2. Tjenestereiser
   Med reisetid menes den tid som medgår fra en tjenestereises påbegynnelse fra arbeidssted/bosted til oppdragsted og mellom eventuelle flere oppdragsteder på samme tjenestereise, herunder nødvendig ventetid underveis. Tilsvarende gjelder for den tid som medgår fra endt oppdrag til arbeidssted/bosted. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.
   
   Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

Reisetid utenom ordinær arbeidstid kompenseres med ordinær timelønn time-for-time. Slik reisetid kan likevel, etter avtale mellom arbeidstaker og leder, avspaseres time-for-time.

For rene reisedager på hverdager kompenseres ikke reisetid utover ordinær arbeidstid.

Reisetid mellom kl 2200 og 0600 kompenseres ikke når arbeidstaker har rett til nattillegg eller nytter soveplass.

Reisetid knyttet til kjøring til arbeidssted utenfor ordinær arbeidstid når det er påkrevet å frakte tungt utstyr/transportmidler på henger, kompenseres med timelønn tillagt hhv 50 % eller 100 % (mellom kl 2000 og 0600, samt i helger og helligdager) for sjåfør, samt i de tilfeller det reises fra et oppdragsted til et annet for å fortsette det pågående arbeidet samme dag.

Reisevirksomhet som til sammen innebærer mer enn 30 overnattinger, regnet pr. år, kompenseres med kr 330,- pr natt, for overskytende netter. Netter kompensert på annen måte, for eksempel i forbindelse med beordring eller spesialoppdrag, omfattes ikke av bestemmelsen. Det regnes med netter knyttet til reiseoppdrag i forbindelse med drift, vedlikehold, prosjekter og andre ordinære tjenestereiser. Der det er etablert en langsiktig pendlersituasjon og definert et arbeidssted for å tilpasse denne situasjonen kommer bestemmelsen ikke til anvendelse.

Kompensasjon etter bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for:

• Ansatte i stillingsgruppe 7 og 8, samt ledere med personalansvar.
• Reiser i forbindelse med deltakelse på eksterne messer, konferanser, seminarer og lignende, samt deltakelse på formalisert videreutdanning.

Merknad:
Bestemmelsen er endret med bakgrunn i økt ekstern kursaktivitet for Statnetts medarbeidere, som er nødvendig for å ivareta en god, effektiv og sikker jobbutførelse. Det tidligere unntaket for å godtgjøre reiser til eksterne kurs har derfor falt bort, men det er partenes mening at slik godtgjøring kun skal knyttes til denne type kurs, herunder lovpålagte kurs, sertifiseringskurs, og pålagte kurs i regi av Statnetts leverandører.

Eksempler på kurs som ikke kvalifiserer til føring av reisetid (til og fra kurssted) er enkeltstående kurs som gir studiepoeng, og kurs som hovedsakelig kan knyttes til personlig utvikling, herunder språkkurs, seniorkurs, og kommunikasjonskurs o.l. Ved utrykninger i forbindelse med feilretting eller andre situasjoner der arbeidstaker uforutsett og på kort varsel blir utkalt til overtidsarbeid, regnes reisetiden fullt ut som arbeidstid.

I tillegg til de fridager som er nevnt i pkt. 2.12, gis 2 ekstra fridager per år.

Særavtaler kan helt eller delvis erstatte bestemmelsene i pkt. 2.2, 2.10, 2.11 og 2.12.

Arbeidstakerne ansettes og sies opp av bedriftens leder eller den lederen gir fullmakt til.

Alle søkere til stillinger i Statnett skal underrettes om at stillingen er besatt.

Nye medarbeidere skal ansettes på prøve med 6 måneders prøvetid. Vilkårene for dette avtales skriftlig med hver enkelt. I prøvetiden gjelder en oppsigelsesfrist på 1 måned.

Før prøvetiden er ute, skal arbeidstakeren gjøres kjent med om han/hun kan fortsette i tjenesten eller ikke.

Etter utløpet av prøvetiden, jf pkt. 3.2, er det en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder. For ansatte med mer enn 2 års sammenhengende ansettelsestid, er arbeidsgivers oppsigelsesfrist 6 måneder.

Oppsigelsesfristene løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

Ved beregning av tjenestetid medregnes all sammenhengende tjeneste i NVE før omorganiseringen pr 1. januar 1986, i Statkraft før omorganiseringen pr 1. januar 1992 og i Samkjøringen før fusjonen pr 1. januar 1993.

1. Arbeidstakere med rett til sykepenger etter reglene i Folketrygdloven ytes full lønn i sykeperioden. Herunder plikter Statnett å forskuttere trygdens sykepengeforpliktelser. Retten til lønn under sykdom gjelder fra det tidspunkt arbeidstakeren tiltrer stilling i virksomheten, og for øvrig på de betingelser Folketrygdloven fastsetter.
   
   
2. Retten til lønn under sykdom opphører ved utløpet av en eventuell oppsigelsesfrist. For en arbeidstaker om er tatt inn for et tidsbegrenset arbeidsforhold, utløper retten når ansettelsesforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden.
   
   
3. Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiver med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Skriftlig egenerklæring kan kreves første arbeidsdag etter sykefraværet.
   
   
4. Sykefravær over 3 kalenderdager skal legitimeres ved legeerklæring. Har en arbeidstaker hyppige sykefravær, kan ethvert sykefravær kreves legitimert ved legeattest.
   
   
5. Med full lønn under sykdom etter pkt. 4.1 nr. 1 til 4, menes fast årslønn inkludert personlige tillegg, samt eventuelle lønnsmessige tillegg som følge av oppsatt tjenesteplan. En arbeidstaker som på grunn av sykdom eller yrkesskade ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med legens tilslutning pålegges annet arbeid med bibehold av sin faste stillings lønn, dog ikke ut over de tidsrom som lønn kan gis etter pkt. 4.1.
   
   
6. Hvis en arbeidstaker har andre arbeidsinntekter fordi vedkommende ikke er i ordinær tjeneste, skal disse trekkes fra i den lønn som utbetales.
   
   
7. For arbeidstaker som blir ufør til sitt arbeid på grunn av sykdom eller yrkesskade, skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering snarest mulig og senest etter 6 måneders fravær.
   
   
8. Arbeidstaker som fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for rettigheter etter pkt. 4.1, har ikke krav på lønn under sykefraværet. Det samme gjelder når en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.
   
   
9. Når en arbeidstaker fratrer med alders- eller uførepensjon, skal lønnen løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned.
   
   
10. I den lønn og eventuelt tillegg til lønn som arbeidstakeren får utbetalt, skal det gjøres fradrag for pensjonsytelser.

Statnett plikter å tegne kollektiv personforsikringsavtale for arbeidstakere som omfattes av denne avtale.

Forsikringsordningen skal minimum omfatte:

1. Gruppelivsforsikring, som omfatter erstatning dersom den forsikrede eller dennes ektefelle/samboer dør.
   
   
2. Ulykkesforsikring, som omfatter erstatning for invaliditet som følger av ulykkesskade i arbeids- og fritid. Forsikringen skal også omfatte den forsikredes ektefelle/samboer og hjemmeværende barn under 20 år.
   
   
3. Reiseforsikring, som omfatter dekning av tap og skader (inkludert sykeutgifter, hjemtransport, ansvar og reisegods) oppstått under arbeidstakerens tjeneste- eller fritidsreise, samt under fritidsreiser for arbeidstakerens ektefelle/samboer og hjemmeværende barn.
   
   
4. Nærmere om ytelsene for ovennevnte forsikringsordninger avtales i særavtale.

1. Ved permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon vil Statnett utbetale/forskuttere den stønad arbeidstaker har krav på etter folketrygdelovens bestemmelser. Statnett yter dessuten tilsvarende godtgjørelser for den del av arbeidstakers fulle lønn etter pkt. 4.1 nr. 5, som overstiger 6 ganger 
   grunnbeløpet i folketrygden.
   
   
2. I forbindelse med farens eller medforelders rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel eller adopsjon, jf. Arbeidsmiljøloven, ytes full lønn etter pkt. 4.1 nr. 5 under permisjonen, dersom vedkommende overtar omsorgen for andre mindreårige barn i hjemmet eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens eller medforelders rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet.
   
   
3. I tillegg til permisjon etter nr. 1 har foreldre rett til inntil 3 års permisjon uten lønn. Likevel slik at de samlet har krav på ett års ulønnet permisjon for hvert barn. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet. Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til tidskonto, skal den del av tidskontoperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til permisjon med full lønn eller 80 % lønn etter nr. 1 gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til permisjon uten lønn etter denne bestemmelse. Permisjon etter dette punkt må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid, eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det. Farens rett etter nr. 2 kommer i tillegg.
   
   
4. Arbeidstaker som etter reglene i Arbeidsmiljøloven nytter retten til fri i forbindelse med amming, gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. dag.

Ved permisjon i forbindelse med barn og barnepassers sykdom eller pleie av nære pårørende i terminalfasen, jf Arbeidsmiljølovens bestemmelser, vil Statnett utbetale/forskuttere den stønad arbeidstaker har krav på etter folketrygdelovens bestemmelser. Statnett yter dessuten tilsvarende godtgjørelser for den del av arbeidstakers fulle lønn etter pkt. 4.1 nr. 5, som overstiger 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Folketrygdlovens aldersgrense på 16 år gjelder ikke dersom arbeidstakeren har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn.

Sykdom må legitimeres med legeattest ved fravær ut over 3 dager.

Tjenestefri bør så langt tjenesten tillater det, gis arbeidstakere som ønsker å gjennomføre en utdanning eller utføre et arbeid som er av betydning for deres faglige utvikling i foretakets tjeneste.

Tjenestefri kan gis i inntil 2 år og i særlige tilfeller ut over dette.

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker etter søknad tilstås velferdspermisjon med full lønn i inntil 2 uker eller 1 måned med halv lønn innen kalenderåret.

Nærmere spesifikasjoner av tilfeller som kvalifiserer til velferdspermisjon avtales i særavtale.

1. En arbeidstaker med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i Statnett, utbetales lønn i samsvar med nr. 2 nedenfor under militærtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret, pliktig polititjeneste og under avtjening av sivil tjenesteplikt.
   
   
2. En arbeidstaker uten forsørgelsesbyrde utbetales 1/3 av den sivile lønn under førstegangstjenesten. Ellers utbetales full lønn. En arbeidstaker regnes ikke som forsørger dersom den andre personen har en inntekt som overstiger satsen tilsvarende lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ. Når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønnen for tjenestetillegg. Det gjøres da også fradrag for forsørgertillegg og botillegg når arbeidstakeren har full lønn.
   
   
3. For vernepliktig og utskrevet befal skal det når tjenesten varer i mer enn 1 uke (7 dager), i den sivile lønnen trekkes et beløp som svarer til den militære grads/stillings hovedregulativlønn. Er sistnevnte lønn større enn den sivile stillings lønn, faller den sivile lønn helt bort.
   
   
4. Ferie opptjenes under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid, dersom arbeidstakeren utbetales lønn etter nr. 3 ovenfor. Opptjent ferie kan anses avviklet under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt med maksimum 3 uker i tiden 1. juni - 30. september og resten innenfor ferieåret. Det utbetales i tilfelle full lønn og eventuelt ferielønnstillegg for denne tiden. Trekk etter nr. 2 faller da bort. For en arbeidstaker som ikke har lønn etter nr. 2, gjelder Ferielovens § 10 nr. 5.

Dersom en arbeidstaker for et begrenset tidsrom av en viss varighet overtar en høyere stillings ansvar og arbeidsoppgaver i stillingsinnehaverens fravær, kan det gjøres avtale mellom arbeidstakeren og vedkommendes leder om utbetaling av en særskilt godtgjøring.

I tilfeller der en stedfortrederfunksjon etableres som en fast ordning, kan det avtales godtgjøring i form av et fast beløp for inntil ett år av gangen. Dersom stedfortrederfunksjonen er sporadisk, kan godtgjøring avtales særskilt for den enkelte periode.

Det er en forutsetning for utbetaling av slik godtgjøring at arbeidstakeren faktisk overtar den høyere stillings ansvarsområde. Ved fastsetting av godtgjøringens størrelse skal det legges vekt på graden av meransvar og merbelastning samt på arbeidstakerens kvalifikasjoner. Godtgjøringens størrelse er begrenset oppad til differansen mellom stillingsinnehaverens og vedkommende arbeidstakers lønn.

Dersom en leder fungerer som stedfortreder for en annen leder utbetales ikke særskilt godtgjøring.

1. Definisjoner
   
   
   1. Med årslønn forstås arbeidstakers lønn i henhold til tariffavtale eller individuell lønnsavtale.
      
      
   2. Månedslønn er årslønn etter pkt. 1 dividert med 12. Daglønn er månedslønn dividert med 30. Timelønn er årslønn dividert med 1950. Med timelønn i pkt. 2.6, 2.11 og 2.12 forstås årslønn dividert med 1850 dersom ikke annet er avtalt. Timelønn for arbeidstakere som lønnes pr time beregnes ut fra årslønnen og
      arbeidstiden for tilsvarende heltidsstilling.
      
      
   3. Med overtidsgodtgjørelse menes timelønn tillagt 50 %. Med forhøyet overtidsgodtgjørelse menes timelønn tillagt 100 %. Med overtidstillegg menes 50 % av timelønnen. Med forhøyet overtidstillegg menes 100 % av timelønnen.
      
      
2. Lønnsansiennitet
   Lønnsansiennitet regnes fra den dato arbeidstakeren tiltrer stilling i Statnett. Tidligere arbeid i relevant stilling i annen virksomhet etter bestått fagprøve skal medregnes i lønnsansienniteten. Skolegang og læretid utenfor Statnett medregnes ikke i lønnsansienniteten.
   
   Lønnsansienniteten regnes alltid fra den 1. i måneden, og beholdes ved overgang fra en stilling til en annen.
   
   Permisjon med hel eller delvis lønn, samt permisjon uten lønn ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon, offentlig verv, militær-/siviltjeneste og omsorgsarbeid medregnes i lønnsansienniteten.

1. Stillingsgrupper - innplassering
   Statnetts stillingsstruktur består av 8 stillingsgrupper som klassifiserer stillingene i bedriften etter ansvar og krav til kompetanse, hvorav gruppe 1 betegner laveste nivå og gruppe 8 høyeste nivå.
   
   Samtlige ansatte innplasseres i en stillingsgruppe etter en vurdering av stillingens innhold.
   
   
2. Lønnsfastsettelse
   I stillinger med lønnsstiger gis opprykk etter lønnsansiennitet. Hensikten med ansiennitetsopprykkene er å sikre de berørte grupperinger en lønnsmessig minimumsutvikling. Det kan gis personlige lønnstillegg ut over disse rammene.
   
   
3. Stillinger, årslønn
   
   

   Lønnsstige	0 år	2 år	4 år
   Renholder *	kr. 411 000,-	kr. 422 000,-	kr. 436 000,-
   Driftsarbeider	kr. 404 000,-	kr. 415 000,-	kr. 429 000,-
   Energimontør	kr. 470 000,-	kr. 480 000,-	kr. 490 000,-

   
   * Renholder med fagbrev gis et særskilt tillegg på kr 7.500 pr år.
   
   
4. Ikke lønnsstige:
   

   Energitekniker	kr. 519 000,-
   Teamkoordinator	kr. 552 000,-

   
   
   
5. For den enkelte ansatte i øvrige stillinger fastsettes lønn individuelt. Lønnsplasseringen skal bygge på en saklig vurdering av stillingsinnhold og personlige forhold.

1. Lærlingelønn etter reform -94
   Partene er enige om å samarbeide for at målene i reform -94 skal nåes. Dette innebærer blant annet et økt antall lærlinger i virksomheten.
   
   Læretiden består av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapningstid. Det antas at verdiskapningsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten.
   
   Lønnen for verdiskapningen fastsettes på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av begynnerlønnen til nyutdannet energimontør i Statnett, på følgende måte:
   
   

   1. halvår	2. halvår	3. halvår	4. halvår	5. halvår	6. halvår	7. halvår	8. halvår
   Skole				30%	40%	50%	80%

   
   I fag med 2 års opplæringstid og 2,5 års læretid i bedrift (verdiskapningstid) fastsettes lønnen for verdiskapningen som følger:
   
   

   1. halvår	2. halvår	3. halvår	4. halvår	5. halvår	6. halvår	7. halvår	8. halvår
   Skole			30%	35%	40%	65%	80%

2. Lærlinger får overtidsbetalt med utgangspunkt i begynnerlønn for driftsarbeidere.
   
   
3. Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til Lov om grunnskolen og den videregående opplæring § 3-5 (tidligere Lov om fagopplæring § 20) i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter iht. HA § 44.

1. Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.
   
   
2. Lønnen skal utbetales over konto i bank.
   
   
3. Faller lønningsdagen på lørdag, søndag, helgedag eller offisiell fridag, skal lønnen utbetales siste virkedag før slike dager.
   
   
4. I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 1 månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Lønnsforskuddet tilbakebetales ved trekk i lønn over høyst 12 (24) måneder, avhengig av forskuddets størrelse.
   
   
5. Arbeidsgiver foretar trekk i lønn for fagforeningskontingent etter retningslinjer fastsatt av det enkelte forbund.

En arbeidstaker må ikke inneha bistilling eller bierverv som kan komme i konflikt med stillingen i Statnett.

Følgende retningslinjer skal legges til grunn ved innleie av tjenester/konsulenter:

1. Oppdraget skal etableres gjennom et direkte tidsbegrenset kontraktsforhold med Statnett og administreres av eller være under direkte ledelse av Statnett.
   
   
2. Innleide tjenester/konsulenter skal bare unntaksvis kunne inneha ledende roller i Statnetts organisasjon.
   
   
3. Behovet for og omfanget av innleie skal drøftes med de tillitsvalgte.

Partene er enige om å foreta løpende vurdering av inntak av lærlinger og praktikanter som viktige ledd i foretakets rekrutteringspolitikk.